Så ren er fjorden nå

Dyrelivet i Oslofjorden har endret seg over tid, men  rensingen av Sandefjordsfjorden har hatt effekt, skriver Sindre V. Rørby, kommunalsjef miljø- og plansaker.

Dyrelivet i Oslofjorden har endret seg over tid, men rensingen av Sandefjordsfjorden har hatt effekt, skriver Sindre V. Rørby, kommunalsjef miljø- og plansaker. Foto:

Av

Oppryddingen i Sandefjordsfjorden har gitt gode resultater, og nytt rensetrinn på Enga renseanlegg vil bidra til bedre vannkvalitet.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sjølivet i Oslofjorden har forandret seg over tid, med andre alger enn tidligere i deler av sjøområdene. Årsaken til endret algevekst er trolig kompleks, både klimaendringer og forurensningstilførsler bidrar. I regjeringens forslag til helhetlig plan for Oslofjorden skal dette ses nærmere på.

I et innlegg fra Arne Hj. Knap i Sandefjords Blad fredag 21. august ble de stilt spørsmål om fjorden er ren. Dette er et svar fra Sandefjord kommune på innlegget.

LES INNLEGGET HER: Er fjorden så ren som man vil ha det til?

Oppryddingsprosjektet for forurenset sjøbunn i indre del av Sandefjordsfjorden, Renere Sandefjordsfjord, har gitt gode resultater. Sluttmålinger og overvåking viser at den nye sjøbunnen er ren for miljøgifter og at livet på sjøbunnen raskt er på vei tilbake.

Det ble fjernet en del sjøbunnsmasser (mudret) for å få plass til tildekkingslaget (den nye sjøbunnen) i prosjektet. Det er ikke riktig at de mudrede massene ble lagt på sjøbunnen langt ut i fjorden.

Massene ble lagt i et deponi på sjøbunnen mellom Framnes og Ranvik langt inne i fjorden, ca. 2 km fra Granholmsundet, og dekket til med et tykt lag med rene masser.

Årlige målinger viser at deponiet fungerer som det skal, og vi har ingen grunn til å tro at det skal skje et utslipp av nitrogen fra deponiet som påvirker algevekst, heller ikke i Granholmsundet som ligger langt unna deponiet. I forkant av oppryddingsprosjektet ble det gjennomført omfattende utredninger, blant annet en økologisk konsekvensutredning av tiltakene fra Det Norske Veritas (DNV GL).

Vi kan ikke se at det er noen mekanismer som kobler Renere Sandefjordsfjord med utslipp av avløpsvann fra renseanlegget ved Enga.

Sandefjord renseanlegg (Enga) og Vårnes renseanlegg (Stokke) er de to største avløpsrenseanleggene i Sandefjord kommune. Begge anleggene er såkalte kjemiske renseanlegg som er bygget for å fjerne fosfor. I utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er det et krav om fjerning av 90 prosent fosfor før det rensede avløpsvannet føres ut i fjorden på ca 40 meters dybde. Fosfor, men også nitrogen, er såkalte næringssalter som er helt nødvendige for plantevekst.

Dette gjelder både på land og i vann. Problemet oppstår når disse tilføres i så store mengder at man får en overproduksjon av planter og alger.

Endring av næringssaltmengden, og forholdet mellom blant annet fosfor og nitrogen, vil også kunne påvirke algesammensetningen i sjøen, herunder Sandefjordsfjorden.

Et kjemisk renseanlegg fjerner minimalt med nitrogen. Knap spør i sitt innlegg om hvorfor det ikke bygges et nitrogen-fjerningstrinn på Sandefjord renseanlegg når man nå holder på med utbygging for å fjerne organisk stoff?

Sandefjord og de fleste kommunene langs kysten har fått en frist for å innfri EUs såkalte sekundærrensekrav, som omfatter fjerning av organisk stoff. Det nye rensetrinnet som nå er under utbygging på Enga renseanlegg, skal etter planen stå klart høsten 2022.

Det er også igangsatt planlegging av nytt biologisk rensetrinn på Vårnes renseanlegg i Stokke. Renseeffekten for nitrogen vil da øke til mellom 10 og 30 prosent. Det er foreløpig ingen ytterligere planer om å bygge ut nitrogenfjerning. Per i dag er det kun kommunene Oslo, Norde Follo, Jessheim og Lillehammer som har et slikt krav. Det er forurensningsmyndigheten som bestemmer hvilke rensekrav som skal stilles til kommunene, og Sandefjord kommune følger dette.

Sandefjordsfjorden er overvåket gjennom mange år, også for nitrogeninnholdet i sjøvann og algevekst. I årsrapporten for overvåking av ytre oslofjord fra 2017 er det vist miljøklasse «svært god» for nitrogen i Sandefjordsfjorden vinterstid og fra «svært god» til «moderat» sommerstid.

Normalt er vannkvaliteten bedre lenger ut i fjorden. Undersøkelser av alger på sjøbunnen ved Asnes viser det samme som er observert i Granholmsundet, tidvis stor vekst av grønnalger. Undersøkelsene viser videre «god tilstand» for alger ved Hellesøya.

Det har vært store endringer i dyre- og plantesamfunnene i sjøen langs kysten siden slutten av 90-tallet, forskerne refererer ofte til dette som et regimeskifte. Sukkertare har forsvunnet mange steder og er erstattet av tråd- og slimalger, dette observeres flere forskjellige steder langs kysten.

Årsaksforholdet til dette er sammensatt, men vi vet at økt havtemperatur, mer og intens nedbør med økt avrenning av partikler til sjøen og god tilgang på næringssalter, er noen av hovedårsakene til endringene. Utslipp av nitrogen vil også ha betydning for algeveksten, men det er vanskelig å vurdere hvor stor denne effekten er.

Avrenning fra landbruksarealer er hovedkilden til utslipp av næringstoffer i ytre oslofjord, etterfulgt av utslipp fra befolkningen.

Som det fremgår over er algeoppblomstring et komplekst tema med mange mulige årsakssammenhenger. I regjeringens forslag til helhetlig plan for Oslofjorden er dette sammen med mange andre problemstillinger noe som blir tatt opp og vurdert videre.

ANDRE MENINGER:

Velmente avgifter og virkeligheten

Det holder med nedbør nå

Fra kystled hytte/øy til partyhelvete


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken