I en artikkel i Sandefjords blad 24. september er Osmund Jensen intervjuet i forbindelse med planutvalgets vedtak om å ikke ta dyrka mark i bruk til boligformål i neste fireårs periode.

Jensen eier et område som rammes av vedtaket og har i følge avisen uttalt: «- Dette er aldeles ikke dyrket mark. Det er en ustelt eplehage. Jeg tipper det ble dyrket poteter her under krigen.»

Jeg vil tro at denne uttalelsen skyldes manglende kjennskap til definisjon av jordbruksareal.

Kommunen har, i følge avisen, brukt NIBIO sin kartlegging som grunnlag for vurdering av dyrka mark. Hele landet er kartlagt etter et nasjonalt klassifikasjonssystem for arealressurser. Ved kartlegging av fulldyrka og overflatedyrka jord har det ingen betydning hva som vokser der. Det er hva jorda er egnet til, som legges til grunn: Kartet viser potensialet til jorda, ikke dagens bruk.

Et jorde som ikke har vært brukt på noen år gror igjen og kan se ut som et villnis - eller en ustelt eplehage. Høyt gras, brennesle og kratt er ikke det vi forbinder med en åker. Det vi ser er imidlertid bare et resultat av bruken, eller rettere sagt – mangel på bruk. Tilstanden på jorda kan fremdeles innfri kravet til fulldyrka jord. Hvis arealet kan fornyes ved pløying, kan det lett tas i bruk som åker igjen.

En rask kikk på tilgjengelige flybilder, viser at en slett ikke må tilbake til krigens dager for at arealet har vært i bruk. Om det ble dyrket poteter eller ikke, kan vi ikke si, men for ti år siden ser arealet ut til å være velholdt. En kartlegging av jordsmonnet her viser at i tillegg til å være dyrka mark, har området svært god jordkvalitet.