Den ønskede effekten!

Av

Jeg vedder på at så å si alle som jobber i lederstillinger i Sandefjord kommune, har studert prosjektledelse. I alle fall har de et kurs om emnet.

DEL

Meninger«At alle involverte i oppstarten blir noen lunde enige om hva som er den øverste overordnede ønskede effekten av prosjektet skal være, er ufravikelig nødvendig om man skal oppnå ønsket effekt», står det i alle lærebøker.

Hva er den ønskede effekten av å slanke toppen i kommuneadministrasjonen? Hva er den ønskede effekten av å dele, slå sammen eller bytte rundt og bytte navn på administrative enheter?

Det er ikke noe i avisartikkelen om ny administrativ organisering i kommunen som viser til en klar og utvetydig ønsket effekt – det er mange.

Jeg vil vedde på at en slik diskusjon ikke har foregått. Og det er dumt, for når ingen involverte vet hva andre tenker er hensikten, og den øverste overordnede ønskede effekten ikke er skrevet ned i presis formulering, kommer hver og en til å jobbe i henhold til de resultatmål som er satt for sin enhet.

Tenk deg at fagpersonene i mellomlederstillinger innbiller seg at hensikten/den overordnede ønskede effekten med omorganiseringene er at hver enkelt bruker av deres avdelings/etats, tjenester får et gjennomdiskutert faglig fundert tilbud. Så holder de på med brukerundersøkelser, fagmøter og samarbeid på kryss og tvers. Andre mellomledere har oppfattet det slik at hensikten med den organisasjonsinndelingen er at organisasjonen skal styrkes faglig, og sammen skal de bli landets mest fagkompetente kommune. Så de holder på med kompetanseheving, fordeling av ansvar og tillitsledelse.

Mens rådmannen, han har hele tiden tenkt at hensikten med omorganisering er å spare penger. Ønsket effekt er å gi flest mulig tjenester – særlig lovpålagte, på kortest mulig tid, til lavest mulig pris. Mens økt effekt for fagfolk og deres ledere, er å styrke og forbedre tilbudene og tjenestene. Slik må det bli i kommunen der det å tenke stort er et mantra. Alt skal øke og vokse, bare ikke kommunens utgifter – og ikke klimautslippene da, står det på papiret.

Egentlig finnes det nesten like mange tanker om hva som er den øverste overordnede ønskede effekten av arbeidet kommuneadministrasjonen gjør, som det finnes ansatte. Vi har alle vår agenda, våre bevisste og ubevisste motiv og holdninger. Og når ingen av behovene, motivene, ønskene eller tankene om hva vi tenker er viktigst å oppnå, viser all erfaring at hver og en ansatt kommer til å bruke mye energi på å kunne fortsette å gjøre det de synes er riktigst og best.

Når daglig ledelse av avdelingen tar tak i hver enkelt i omorganiseringsprosjektet, har lederne ikke noe samlet effektmål å måle sine bestrebelser i forhold til, og ikke noe å begeistre sine medarbeidere til å oppnå.

Så sitter rådmannen på sitt kontor og fatter ikke hvorfor kabalen som gikk opp på papiret i prosjektperioden ikke fører til det han legger i økt effektivitet.

Omorganiseringer som får ansatte til å føle seg som brikker i et spill og er konstruert i lederes hode, kommer først og fremst til å skape motstand. Så nå har kommunen en ledelse som ikke kan ansette folk korrekt – eller sjekke referanser, ikke kan si opp folk på riktig vis, ikke tar vare på varslere – som ikke er varslere, men bare sier i fra at stillingsinstruksen sier at de skal være med i lederteamet, - og nå altså ledere som deljer til med omorganisering uten å sjekke hva som allerede fungerer, og uten nødvendig presist formulert overordnet ønsket effekt som lederne kan motivere ansatte i forhold til.

Men det kan hende de blir kvitt noen brysomme hoder, så kan det bli artig med ny leder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags