Tenk nettverk, tenk samarbeid og helhet – Tenk Sandefjord 2050!

SANDEFJORD: Tenk nettverk, tenk samarbeid og helhet – tenk Sandefjord 2050, skriver Mette Lundby.

SANDEFJORD: Tenk nettverk, tenk samarbeid og helhet – tenk Sandefjord 2050, skriver Mette Lundby.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Se for deg at Sandefjord kommune kjøper jordene på Haukerød, der det var planlagt å bygge nytt sykehjem. Men i stedet for å bygge på dyrkbar mark, ansetter vi – kommunen det er vi – fagfolk som også kalles bønder og agronomer, til å lære befolkningen å dyrke bær og grønnsaker. Jordsmonnet i hellinga sør for raet ned mot byen er nemlig av ypperste kvalitet, og blant annet her på dette jordet ligger alt til rette for at Sandefjord kan utvikles til en praktkommune hva angår mat. I den nye kommunen finnes foreløpig mange jorder egnet for skolekjøkkenhager og parseller.

DEL

MeningerBønder langs raet gikk i 1985 sammen om å danne «Haukerød jordvanningslag». Det ble lagt en vannledning til anvendelse for matprodusenter i området. Vannet kommer fra Goksjø, og laget har kapasitet til å vanne jordene der det ikke bør bygges sykehjem, men dyrkes bær og grønnsaker.

Framtidsbilde 1: I bær- og grønnsaksfylket Vestfold har folk i Sandefjord gått sammen og utviklet skolekjøkkenhager der elever i alle klasser lærer om primærnæringen – også kalt matproduksjon, praktisk regning/matematikk, kroppsbygging og helsefag, historie, geografi, geologi og samarbeid. I nærheten av skolene ligger det vi i «ikke så gamle dager» kalte skolekjøkkenhagen. Der finner du i tillegg til skoleelevene, ivrige pensjonister som bor i nærheten, elevenes besteforeldre og ansatte fagfolk i full aktivitet sommer som vinter. Om vinteren foregår utviklings- og planleggingsarbeid i den vakre bygningen som er nennsomt plassert rett ved jordlappene. Etablering av skolebygningen der forskning og utvikling foregår hele året, er i likhet med kjøpet av den dyrkbare marken, finansiert gjennom kraftfondet. Mer meningsfull anvendelse av fondet kan man ikke tenke seg.

Framtidsbilde 2: Alle skolene i Sandefjord har moderne hensiktsmessige skolekjøkken der elevene lærer hvordan maten skal behandles for minst mulig svinn, lengst mulig holdbarhet og ikke minst tilberedes slik at vitaminer, mineraler og næringsinnhold beholdes best mulig. Gamle mattradisjoner læres, ny teknologi brukes og nye matforedlingsteknikker finnes opp. Hygiene, renhold og helselære er integrerte fag i grunnskolen. I ungdomsskolene kappes elevene om å bidra i gruppesamarbeid og i konkurranser om nyskaping rundt helhetstenkning fra frø til servering av mat. Og i videregående skole der finnes det mange faglinjer å velge i for elever som vil arbeide med ernæring og miljøvennlig matproduksjon i et helsefremmende perspektiv. Helhetlig tenkning rundt utdanning av lærere som ønsker å arbeide med matfag er for lengst implementert i høgskolesystemet. Kapasiteten er sprengt av interesserte og nytenkende lærerskolestudenter.

Framtidsbilde 3: Demenslandsbyer i Sandefjord er bygd opp som små enheter der beboere sammen med ansatte og pårørende bidrar til helhetlig tenkning rundt ernæring, kroppslig og mental helse, samarbeid og økonomi. Kunnskapsrike langsiktig tenkende jurister har hjulpet til med systemer og arbeidsprosesser som ivaretar den enkeltes personvern og integritet uten å hemme daglig virksomhet og trivsel. Forskning som viser hvordan pasienter som bidrar i matlaging og renhold, har fått økt livskvalitet, har blitt kjent langt utover landets grenser. Sandefjord; det beste stedet å bli gammel og fremdeles være en ressurs, enten hodet og kroppen funker eller ikke. Private stiftelser og kommunen har funnet fram til et samarbeid om eldreomsorg og pleie som er så bærekraftig at metodene adopteres stadig raskere over hele landet på tvers av kommuner og fylker. Det dreier seg om mange små enheter og noen få store. Alle gamle og syke som trenger profesjonell omsorg og pleie, bor i det nærområdet de tidligere bodde og virket. Pårørende er tett på og bidrar konstruktivt etter behov og ønsker. Det samarbeides tett om og rundt den enkeltes mat- og ernæringshverdag.

Mette Lundby

Mette Lundby

På de framtidsrettede institusjonskjøkkenene som lager mat til pasienter som ikke har kapasitet eller helse til å bidra i matlaging, er kompetente og nysgjerrige fagfolk fast ansatt i hundre prosent stillinger. Dette gir trygghet og rom for utforsking av stadig nye retter, nye metoder for økt kvalitet og kvantitet. Maten lages der pasientene bor slik at målet om 0-utslipp i kommunale driftsenheter kan overholdes.

Framtidsbilde 4: Det lynraske toget som går gjennom fjell og skog, og bare i svært liten grad har ødelagt dyrkbar mark, bringer gourmet-folket til Sandefjords utsøkte spisesteder. Det blir kalt spisesteder fordi restauranter ikke lenger er dekkende. Variasjonen av hva man spiser og hvordan maten serveres, er så mangfoldig at det skrives bøker om det. Har du lyst, kan du på enkelte av spisestedene selv delta i frambringelse av de utsøkte rettene. Det arrangeres kurs og workshops der alt dreier seg om kortreist mat og utsøkt drikke. Det finnes spisesteder for fisk fra byens fiskemottak – fiskemottaket der folk kommer langveisfra for å handle. Særdeles kortreist kjøtt godkjent av strenge norske veterinærmyndigheter, uten Eu-reglement som tynger, finner veien til både de dyre og de rimelige etablissementene.

Framtidsbilde 5: Det kommer fagfolk, interesserte forskere, politikere og nysgjerrigperer fra fjern og nær for å få innblikk i Sandefjord kommunes framtidsrettede helhetstenkning rundt mat – matglede. Prosjektet «Den kulturelle skolesekken», som har spredd seg til store deler av landet, viser at Sandefjord får det til og har vist vei tidligere. Den positive oppmerksomheten rundt kommunens tenkning rundt mat og matproduksjon har satt Sandefjord så til de grader på kartet, at fagfolk som kan logistikk, formidling og turisme er ansatt for å håndtere den kontinuerlige tilstrømningen av folk på en konstruktiv måte, så alle parter opplever oppmerksomheten som positiv. De kommer for å spise og å lære om metodene kommunen har prøvd og feilet seg fram til. De kommer for å være med på eventyret der hele den store kommunen er tatt i bruk. Det bor folk i hver krik og krok, og noen vil klumpe seg sammen i byen der matkultur har blitt et varemerke og en eksportvare.

Alt dette begynte med at politikerne i 2018 besluttet at de for siste gang hadde vedtatt å bygge ned dyrket mark, og heller skulle styrke landbruket i den nye kommunen. Partiene konkurrerte om å legge fram de beste og mest innovative forslagene til hvordan matproduksjonen skulle økes, sysselsettingen i landbruket skulle økes og kompetansen styrkes.

I stedet for å bygge nytt sykehjem på jordene på Haukerød, ble Nygård oppgradert og bygget ut med landets mest innovative moderne produksjonskjøkken for pasientene som bodde akkurat der. I Andebu og Stokke ble det også bygget institusjoner med plasser til befolkningen i de delene av kommunen. Ingen trodde på stordriftsfordelene de tidligere hadde satset på, men som ingen forskningsrapport hadde klart å oppspore eller dokumentere. Eldresunamien kjentes mer som en sval bris, og tilrettelegging for at langt de fleste kunne bo i egne hus og leiligheter når behov og ønsker ble styrende premisser. Tenk nettverk, tenk samarbeid og helhet – tenk Sandefjord 2050.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags