Kan vi forvente folkeskikk?

Statsminister Erna Solberg har fått mange ufine kommentarer.

Statsminister Erna Solberg har fått mange ufine kommentarer.

Hets og sjikane har alltid vært et problem. Men med sosiale medier er kraften og mengden på ytringene blitt så store at til og med kongen føler seg forpliktet til å rykke ut og mane til økt ansvar. Men er det nok?

DEL

MeningerHer i Vestfold reagerer stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) på at Erna Solberg har fått mange stygge kommentarer etter sin nyttårstale. Solberg har tidligere måttet stenge sin facebookside midlertidig etter at den flommet over av trusler og sjikane i så store mengder at det ikke lenger var håndterbart. I den tv-overførte talen ville Solberg se nærmere på utfordringene mange barn og unge har i dagens samfunn. Men selv ikke dét falt i god jord hos dem som gjerne går til ytterligheter i kommentarfeltene.

«Ho snakker fint om barn, det er fiot. Samtidig vil ho impotere tusenvis av islamister som vil drepe barn og volta alle vaare flotte norske barn og ungdommer,» skriver én debattant.

LES SAKEN HER (+)

En annen debattant har ikke helt oversikt over historiske forhold, og mener at statsministeren ville ha blitt brent som heks om hun hadde levd for 100 år siden. Det er selvsagt lett å være enig i Westgård-Halle som tok et oppgjør med disse kommentarene på sin egen facebookside. Det går også an å applaudere kongen, som i sin nyttårstale ba oss om å møte hverandre med respekt til tross for uenighet. Men kan vi regne med at disse oppfordringene til å utvise respekt og bedre folkeskikk når helt fram til dem det gjelder?

Ta for eksempel dette utsagnet: «Lars er rumpa til Petter.» Påstanden er så til de grader brudd på folkeskikken – og mange ville mene at den også ville være egnet til å styre en hvilken som helst debatt i feil retning. Men det ville være en kulturhistorisk skandale om noen fjernet det nå. Setningen ble nemlig risset inn på veggene i Nidarosdomen for 800 år siden – og er skrevet på latin: «Laurensius celvi anus petri».

LES MER OM DEN SAKEN HER (EKSTERN LENKE)

Den gang handlet det også om politisk uenighet. Erkebiskop Jørund sto i en voldsom strid med domkirkens prester. Setningen ble risset inn på veggen, sannsynligvis av elever på katedralskolen, og er rettet mot erkebiskopens betrodde mann, Lars Kàlfsson. Akkurat slik som det ofte gjør med dagens netthets, lå det mye farlig bak. Lars Kálfsson ble overfalt av katedralskoleelver og kledd naken i sprengkulda, pisket og brukt som mål for snøballkasting.

Han ble utsatt for mye annet ugreit, før han fikk reise hjem til Island og bli biskop der. Vi kan le av det, men det er i grunnen lite som skiller på form eller innhold på dagens nettsjikane. Det eneste som gjør at vi trekker på smilebåndet av dette i våre dager, er at det er gjenkjennbart. Mennesker har til alle tider levd med sjikane og hets. Vi som husker en tid før smarttelefonen, har ikke glemt alle skribleriene som før sto anonymt inne på doveggene. Det var lite av det som sto der som ville gå for å være god folkeskikk og i en respektfull tone overfor meningsmotstandere.

Men utfordringen nå er at sosiale medier ikke bare er kjærkommne debattarenaer, de har også overtatt rollen til fordums dovegger. Spesielt synlig blir det når meddebattanter kan hisse hverandre opp til stadig sterkere ytringer på egne debattråder på Facebook. Der møter de få eller ingen motstemmer, og til slutt er det som om statsministeren eller andre utpekte ofre står i et veritabelt snøballregn av hatefulle ytringer.

Lars Kàlfsson ble i sin tid reddet av erkebiskopens leiesoldater. Men hvem skal i vår tid redde statsministeren - eller rettere sagt den saklige debatten?

ANDRE MENINGER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags