Slik gjør de Sandefjord til det beste stedet å bo

Jeg var selv og så forestillingen denne uka – og ble som vanlig slått ut av den spillegleden som strålte ut av de 120 barn og voksne som sto på scenen, skriver Steinar Ulrichsen.

Jeg var selv og så forestillingen denne uka – og ble som vanlig slått ut av den spillegleden som strålte ut av de 120 barn og voksne som sto på scenen, skriver Steinar Ulrichsen. Foto:

The Wiz er mer enn en musikal som nå går på Hjertnes. Mye mer.

DEL

MeningerSkal du bo på det beste stedet i verden, er det min mening at det handler mer om hvilke valg du tar i hverdagen enn hva slags adresse du har.

Hvor mange kjenner du der du bor, hvor mange kommer du i prat med i løpet av en dag eller hva slags nettverk har du?

Vi mennesker er sosiale flokkdyr – og kan du gi positive svar på slike spørsmål, ja – da har du det bra og føler deg hjemme der du bor. Kan hende føler du også at det er det beste stedet i verden for deg.

I den forstand kan The Wiz – gigantforestillingen som i disse dager går på Hjertnes – handle om å komme hjem i tredobbel forstand. Plottet i stykket handler om Dorothy som må få hjelp fra Trollmannen i Oz for å komme seg hjem.

I forordet i programmet skriver regissør Frode Rismyhr at Sandefjord Teaterforening er en relasjonsfabrikk. Det er et godt poeng. På øvelser og scenen skapes det både mestring og viktige vennskap. I salen sitter vi som publikummere og drar kjensel på både den ene og den andre på scenen, kanskje til og med naboen. Da har vi noe hyggelig å snakke med vedkommende om neste gang vi ser ham eller henne. Slik er forestillingen med på å bygge relasjoner også for oss som ikke er med i foreningen.

Jeg var selv og så forestillingen denne uka – og ble som vanlig slått ut av den spillegleden som strålte ut av de 120 barn og voksne som sto på scenen. Vår anmelder var svært fornøyd med mye, og skrev blant annet dette om sangprestasjonene: «Den ene flotte sangstemmen etter den andre entrer scenen, hvor kommer de fra?»

LES ANMELDELSEN HER: THE WIZ – de klarte det i år også

For ungene og meg handlet det først og fremst å få med seg en fin opplevelse. Men jeg gjorde følgende observasjon. Ungene hoppet i stolen hver gang de så en venn eller noen de kjente på scenen.

Deretter ble det litt senere leggetid enn ellers. Jeg fikk nemlig ikke lov til å gå fra Hjertnes før ungene hadde fått snakket med alle sine skuespillvenner, og det var de ikke alene om. Ikke rart at det derfor ble et herlig kaos i foajeen etter forestillingen.

Det er grunn til å takke Teaterforeningen for at de gjør Sandefjord til et bra sted å bo, faktisk verdens beste – slik jeg ser det.

ANDRE MENINGER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags