Foreldre, når dere lærer barnet at det kan si «stopp» til en kilelek det ikke lenger vil være med på, så lærer dere også barnet at deres egen kropp er autonom. Det kommer godt med når barnet blir eldre og utforsker seksualiteten sin med jevnaldrende

Av

Vi etterlyste i vårt innlegg 22. april et engasjement fra skolene, helsevesenet, foreldre og politikere om hvordan blant annet seksualundervisningen kan være et viktig verktøy mot et stort samfunnsproblem.

DEL

MeningerCharlotte Jahren Øvrebye (SV) har tatt opp ballen og sparket den inn i kommunestyresalen, og Anne Mette Christensen svarte med et leserinnlegg om det gode arbeidet som gjøres på hennes skole. Dette liker vi godt.

Vi vil med denne kronikken forsøke å utdype saken noe mer ved å komme med noen punkter som vi synes fortjener oppmerksomhet, og med oss har vi et lite knippe fagpersoner som kommer med sine uttalelser.

Realiteten er at seksuell trakassering får større konsekvenser enn vi hittil har ant. Vi vet i dag stadig mer om hvordan kropp og sinn henger sammen. For eksempel vet vi at omsorgssvikt og overgrep i barndommen fører til en økt risiko for immunforsvarssykdommer i voksen alder.

Et viktig poeng er hvilken rolle seksuell trakassering spiller i samfunnsstrukturen. Amnesty mener Norge har et alvorlig menneskerettighetsproblem når det gjelder voldtekt. Nær én av ti norske kvinner opplever en voldtekt i løpet av livet. Ca halvparten av dem før fylte 18 år. Det later til at samfunnet ikke helt riktig vet hvordan noe så vondt og problematisk skal håndteres. Ikke-fysisk seksuell trakassering er en del av opprettholdelsen av denne problematiske samfunnsstrukturen. Det er her hver og en av oss, som tar del i samfunnet, har et felles ansvar. Det handler om å si nei til seksuell trakassering. Det handler om å løfte blikket.

To typer trakassering

Elsa Almås skiller mellom to typer seksuell trakassering. Den ene typen trakassering som springer ut fra en genuint ønske om kontakt, men klønete og krenkende utført. Den andre typen har krenkelse som motiv. Det er her forskningen enn så lenge sliter, for dette har så vidt oss bekjent ikke vært atskilt i undersøkelser hittil. Vi er derimot sterkt overbeviste om at det er svært mange milde, forebyggende tiltak som kan forebygge den første typen. Og i ringvirkningene av at dette blir jobbet med vil antageligvis den andre typen trakassering påvirkes. Ett av disse tiltakene er god seksualundervisning.

Men det er også viktig å ikke miste gangsynet her. Seksuell trakassering skjer mot og av alle kjønn, og forskning utført ved NTNU viser at jenter og seksuelle minoriteter sliter mest. Det handler derfor ikke bare om gutta som plager jentene, men et større samfunnsproblem. Live Mehlum, (Tønsberg) sexologisk rådgiver og seniorrådgiver i Reform – ressurssenter for menn, har dette å si: «Gutter trakasserer hverandre også. Og det kanskje aller største poenget er at det ikke er jenter mot gutter, men at det går alle veier. Det bunner i kjønnsidealene.

Stramme rammer rundt idealene

Hvis de hegemoniske idealene blir utfordra, så åpner det opp for trakassering. Det er fortsatt veldig stramme rammer rundt idealene til å være jente eller gutt. Med én gang noen utfordrer idealene, øker risikoen for trakassering. Det er viktig å understreke at med dette menes ikke at trakassering er den utsattes skyld. Snarere at det kanskje er vel så viktig å jobbe mot de trange kjønnsnormene vi har, som å jobbe mot trakassering. Vi må ha begge deler. Vi må snakke om seksuell folkeskikk og seksuell trakassering, parallelt med kjønnsnormer. Det må være større rom både for jenter og gutter om hvordan man må skal få lov å oppføre seg uten å bli trakassert.»

Nylig ble Rainbow map for 2019 presentert, og vi ser at i tillegg til at lovfestet vern mot vold og trakassering for lgbt-folk trekkes tilbake flere steder i Europa, så blir også stadig flere utsatt for nettopp det. Det er ingen grunn til å sove i timen. Tommy Gjermundrød (Tønsberg) fra FRI Vestfold uttaler at det er nødvendig med undervisning som setter fokus også på skeive, og personer som bryter med kjønnsnormene. Tatt i betraktning utviklingen i Europa synes vi det er viktigere enn aldri før.

Ungdommer er åpne

Videre ser vi at mange ungdommer får mye informasjon fra YouTube, og vi er i for seg veldig fan av disse unge menneskene som tør å være åpne og ta opp viktige temaer. Samtidig er lgbt-rettigheter og -historie et godt eksempel på et tema som kan bli glemt om det ikke er direkte relevant for den enkelte Youtuber. Det er til og med et tema som blir glemt om seksualundervisningen ikke er godt forankret i faglig oppdatert innhold. Ca halvparten av skoleelevene lærer om sikker sex mellom menn. Så godt som ingen lærer om sikker sex mellom kvinner.

Leif Edward Ottesen Kennair, phd professor i psykologi, institutt for psykologi, NTNU, forteller at de for tiden jobber med å utvikle intervjuer for å undersøke hvordan vår kunnskap om prosesser kan formidles til unge. Holdningsendringskampanjer har ikke vist seg å være virksomme, forteller Kennair: ««For å si det veldig forenklet: Det vi tenker, er at det kan være hjelpsomt for unge å lære mer om hvordan man kan ta kontakt med hverandre for å utforske sex, på en positiv måte, og samtidig bli tryggere på både å ta initiativ og både takke nei og ja.

Trenger atferdsendrende tiltak

I tillegg tenker vi at spesifikke nedsettende kommentarer og ryktespredning av negativ art må reduseres; på tross av gode holdninger som har endret seg over årene er den konkrete trakasseringsatferden også her i liten grad endret. Nok en gang krever det atferdsendrende tiltak.»

Angående seksualundervisning sier Mehlum videre at det er departementet og regjeringen som bør komme med ny satsing på seksualundervisning, i lærerutdanningen for eksempel: «Det er klart at det ikke er så innmari greit for en foreleser å snakke med studentene sine, som i sin tur skal bli lærere, om seksualitet, uten klare planer på det. Det må tas på et høyere nivå. For å få til denne typen samfunnsendringer vi snakker om her, bedre seksuell folkeskikk, mindre seksuell trakassering og å jobbe med kjønnsnormene, da må det gjennomføres på et strukturelt plan og.»

Mange gutter er engstelige

Mehlum poengterer også at: «Det som er litt viktig å få fram, er at det er så utrolig mange gutter som er veldig redde for i det hele tatt å gjøre tilnærmelser. Jeg har snakket med mange unge gutter i alderen 15–19 år som er redde for å bli oppfatta som overgrepsmann. Hvis de finner en jente de vil ha sex med, så er de fleste av dem først og fremst veldig sårbare, og med tanke på trakassering så er mange redde for å gjøre tilnærmelser.

Det er jo skummelt og en nytt område. Så der er det jo oss voksnes sitt ansvar å gjøre det snakkbart, for ungdommene. Det er spennende å jobbe med ungdom. Ungdommene er jo ofte veldig åpne. Det er jo ofte vi voksne som ikke tør å snakke om ting. De voksne må være forbilde, og tørre å snakke om ting.»

Foreldre synes det er vanskelig

Fra foreldresiden hører vi alt fra at det oppleves svært vanskelig å skulle snakke om seksualitet med barna sine, til at ungdommen prater fritt og nysgjerrig med dem om seksualitetens undere. Vi kan godt skjønne at mange føler seg litt usikre på hvordan man skal initiere samtaler om seksualitet med ungdommen sin. Til det ønsker vi å gjøre dere oppmerksomme på at dere antageligvis allerede har gjort en god jobb på å gjøre ungdommen oppmerksom på folkeskikk på mange andre arenaer. Det være seg å tåle at et annet barn ikke vil leke akkurat da, til å kontrollere sjalusi etc.

Med andre ord, dette er dere allerede drillet på. I det store og det hele dreier seg bare om å reflektere litt mer over at seksualitet også er en del av bildet her. Ha det litt mer med i bakhodet bare, at når dere for eksempel lærer barnet deres at det kan si «stopp» til en kilelek det ikke lenger vil være med på, så lærer dere også barnet at deres egen kropp er autonom. Det kommer godt med når barnet blir eldre og utforsker seksualiteten sin med jevnaldrende.

Kontinuerlig jobb

Det holder ikke med den ene samtalen om blomsten og bien når barnet har fylt 16 år. Det er altfor sent. Det er en kontinuerlig jobb, der dere regulerer informasjonsbehovet ut ifra alderen til barnet. Vi vil oppfordre til å ta opp temaet i barselgruppa, på foreldremøter, diskuter og venn dere til å drøfte temaet på arenaer dere føler dere avslappet i. Ingen trenger å være verdensmester og kunne ramse opp leksikonartikler for å ta del i dette her. Det dreier seg i stor grad om å venne seg til å snakke om seksuell helse like selvfølgelig som man snakker om fysisk helse.

Og da trenger vi alle rett og slett bare mengdetrening.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags