Kjære du

Av
DEL
Det er våre barn det gjelder.

LeserbrevLise har begynt på ungdomsskolen, ho vil så gjerne strekke til. Ho vil være verdens beste venninne, spille på kretslaget i håndball og gjøre det bra på skolen. Lise begynner å få stive skuldre. Hun skal prestere godt i norsk, naturfag, matte og engelsk. I tillegg har hun valgt spansk.

Lise strekker ikke til. Det er power point presentasjoner, muntlige prøver, forsøk og samfunnsfagstest. Og det bare på en uke. Lise klarer ikke å være god på alt samtidig, hun begynner å grue seg til skolen.

Både lærere, foreldre og venner snakker ofte om hvor viktig skolen er; ofte med fokus på prestasjon eller et resultat. Det prates med barn om viktigheten av gode karakterer fordi da kan du bli hva du vil; du må gjøre ditt beste for da vil resultatene komme. Forskningen påpeker at det ikke er skoleresultater i form av høye karakterer som er avgjørende for hvor godt barna våre får det i samfunnet.

Det som synes å spille en rolle er at vi har et godt utdanningssystem som er tilgjengelig for alle, at skolen trener demokratiske ferdigheter og at skolen er organisert på en måte som gjør at elevene tilegner seg demokratiske holdninger og verdier.

«Skolekontoret» består av både politikere og byråkrater som legger føringer for hva som er viktig i Sandefjordskolen og hva vi som jobber i skolen skal vektlegge og bruke tid på. Skolekontoret vil ha et sterkt fokus på måling, testing og kartlegging. Skolens og lærernes kvalitet skal leses av fra elevenes resultater og lærere belønnes (eller straffes) med bakgrunn i elevenes prestasjoner. Språket om skolen ikles økonomisk drakt: «vi vil ha indikasjoner på om et lavt skolebidrag skyldes lav kvalitet i undervisning.

Vi må bruke systematisk vurdering av undervisningspraksis, lærersamarbeid sentrert rundt undervisningskvalitet, og bruke resultatdata som viser lærerens bidrag». Da beveger skolen seg i feil retning. En slik skole vil fokusere på likhet fremfor mangfold og likeverd. En slik skole vil bidra til økte forskjeller, økt prestasjonsfokus og økt resultatpress på våre barn.

Skolen har et samfunnsmandat. Dette betyr at de verdiene og holdningene vi skal jobbe med i skolen ikke er tilfeldige. Når skolen styres med bakgrunn i elevenes resultater og prestasjoner og når kunnskapspolitikken som føres ikke er i samsvar med vårt samfunnsmandat så får det konsekvenser for den måten barna blir møtt.

Det får også konsekvenser for skolen og hva vi som er lærere prioriterer i møte med barna. Konsekvensene forplanter seg og blir en del av grunnlaget for hvordan barna blir rustet til å møte samfunnet senere i livet.

Per har ikke lært å lese enda, han går i tredjeklasse. Hjemme så lærer han seg leksa utenat så ikke de andre skal oppdage at han ikke kan, så ikke læreren tror han er dum. Per blir urolig i klasserommet når det nærmer seg hans tur. I dag har alle fått en ukjent tekst som skal kartlegge leseferdigheten. Per aner ikke hva kartlegge eller leseferdighet betyr, men han vet han må lese. Per klyper nabogutten og dytter ned noen bøker fra pulten. Så slapp han i hvert fall unna lesinga denne gangen!

Fokuset på læring flyttes til fokus på hvordan elevene kan oppnå best resultat. Viktigheten av gode relasjoner, «langsomme» læringsprosesser og dybdelæring byttes ut med fokus på sluttprodukter, diagnoser og kategorisering. Det blir utrygt for Per og gjøre så godt han kan og få hjelp i sitt tempo. Det er lettere å bare velte pulten.

Skolekontoret ønsker å gjennomføre «added value» systemer i Sandefjordskolen. Det betyr at barna våre utsettes for stadig flere tester og kartlegginger, som skal danne grunnlag for styring av skolen og for hva lærere fokuserer på i møte med våre barn. Ida sitter bakerst i klasserommet, læreren prater og det er helt stille.

Om et par dager skal klassen ha naturfagsprøve, som en form for øvelse til ungdomsskolen som kommer neste år. Læreren snakker om de ulike temaene som skal testes, hva som er viktig og hva som kan forventes. Jeg kikker rundt i klasserommet og ser Ida, en tåre renner sakte nedover det ene kinnet hennes. Nesten umerkelig reiser hun seg opp og forlater klasserommet, «må på do», mumler hun til læreren i det hun går ut av døra. Resultatfokus og prestasjonspress øker forskjellene mellom oss og skaper barn som ikke trives på skolen. Ida er så bekymret for å ikke leve opp til skolens krav.

Sandefjords Kunnskaps- og oppvekstsjef skriver i sitt saksfremlegg; «Læringskvalitet i Sandefjordskolen» at skolen skal se barna i lys av deres resultater. Han påstår at ulikheter i bakgrunn og de forutsetningene barna våre møter skolen med ikke bør vies noen oppmerksomhet. Han skriver: «.. skolebidraget er langt på vei renset for innflytelse fra elevens evnenivå og foreldrebakgrunn ...».

Sandefjordskolen skal ikke ta hensyn til elevenes evner og bakgrunn, hvem de er eller om du kommer til skolen med en vond klump i magen etter en krangel med mamma; fordi det ikke har betydning. Sandefjordskolen er i ferd med å bli en skole der hvert enkelt barn skal testes, kartlegges, standardiseres og defineres som et tall på en karakterskala. En skole der kun det som kan telles, teller. En skole som bruker altfor mye tid på resultater, allerede fra første klasse.

Even går i tredje. Han er flink i engelsk og hver uke får han alt riktig på uketesten. En uke forklarer læreren at han vil gi noen ekstra gloser fremover, som det er frivillig å prøve seg på. På fredagstesten velger Even og gjøre de ekstra glosene i tillegg til de andre spørsmålene. Han bommer på to og får for første gang tilbakemelding av læreren på at han er under forventet på måloppnåelse. Even vet ikke helt hva det betyr, men han føler han har gjort det dårlig. Even velger ikke ekstragloser på fredagstesten lengre.

Jeg vil teste og kartlegge barna, når det er behov for det. Jeg vil bruke resultatene til å forandre retning i min undervisning, der det trengs; jeg vil bidra til at barna lærer å tenke kritisk, blir bevisste, får medansvar, får være kreative og handler etisk. Jeg vil se hele barnet, hun som trenger en rolig hånd på ryggen, han som har klippet seg, han som skåra mål på gårsdagens fotballkamp, han som ikke har fått frokost og hun som gruer seg så veldig til neste presentasjon.

Barna våre er så mye mer enn gjenskinnet av sine prestasjoner.

Det er våre barn det gjelder! Det er våre barn som fortjener en skole som prioriterer relasjoner, prosessorientert læring gjennom deltagelse, dialog, kritisk tenkning, samarbeid og refleksjon.

Det er våre barn det gjelder. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags