Kunsten å bygge et menneske

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I vårt målrettede arbeid med å skape faglig sterke elever, må vi ikke glemme skolens overordnede samfunnsoppdrag - å bygge trygge og robuste individer som skal være i stand til å ta ansvar for egen fremtid.

DEL

LeserbrevStortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse» ble behandlet i Stortinget 11. oktober og skal danne utgangspunktet for fremtidens læreplanverk for grunnskole og videregående opplæring. Skolelederforbundet støtter meldingens vektlegging av dybdelæring, sammenheng fra barnehage til høyere utdanning, samt kobling av fagplaner med formålsparagraf og generell del av læreplanen. Den nye læreplanen vil kunne bli et godt styringsverktøy for skoleledere og skoleeiere.

Fagkompetanse er ikke alt

Skolelederforbundet er helt enig i god fagkompetanse er avgjørende og at de grunnleggende ferdighetene må på plass. Vi ser også svært positivt på at meldingen fremhever de tre tverrfaglige temaene: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og kanskje aller viktigst: begrepet livsmestring. For Skolelederforbundet er statsrådens forsikring om at det nye planverket skal ivareta både dannelses- og utdannelsesaspektet av skolegangen med andre ord svært viktig.

Det er viktig å huske at skolens oppdrag er bredt. Skolen skal sammen med foresatte utvikle barna til «gagns menneske», hvilket innebærer kompetente og robuste individer støpt i skjæringspunktet mellom utdannelse og dannelse. Elevene må utstyres med et godt etisk kompass, og de skal settes i stand til å kunne mestre sine liv og delta i et stadig mer globalisert, uforutsigbart og mangfoldig samfunns- og arbeidsliv. Dannelsesaspektet er også viktig her og nå for at elevene skal fungere godt og bidra til et inkluderende skole- og oppvekstmiljø uten mobbing og trakassering.

Innfør klassens time

Tiden vi lever i preges av at barn og unge utsettes for massivt press fra flere hold. Artikler i media om den nye seksualiserte ungdomskulturen kan være et av mange bevis på at barn og unge trenger mer kunnskap, mot og gode holdninger for å være rustet til å møte blant annet utseendepress, sexpress og rusmisbruk. Opplæring i personlig økonomi, det å kunne stå imot merkevarepresset og generelt utvikle seg som et selvstendig, kritisk tenkende menneske er også viktig innenfor temaet livsmestring. Skolen og elevene fortjener en arena for å lufte slike bekymringer under veiledning av en eller flere empatiske voksenpersoner. Skolelederforbundet mener derfor at å innføre klassens time kan være et klokt grep for å sikre at det avsettes tid til refleksjon, livsmestring og holdningsskapende arbeid.

Kvalitet koster

Stortingsmeldingen peker på den viktige rollen som skoleleder og skoleeier vil ha i å sikre forståelse for og gjennomføring av endringer som følge av nytt læreplanverk. Meldingen erkjenner at skoleledelsens ansvar er omfattende, og at mange hensyn skal ivaretas. For å lykkes må skoleledelsen ha kapasitet og kompetanse til endrings- og utviklingsprosesser. Dessverre ser vi at de kommende endringene i skolen forventes gjennomført uten nevneverdig økning av økonomiske og administrative bevilgninger. Det er urealistisk å tro at dette arbeidet ikke kommer til å koste. Det gir også helt feil signaler til en sektor som allerede i dag strever for å innfri stadig flere og mer omfattende krav innenfor stadig strammere rammer. Skolelederne befinner seg i et krysspress der mange interessenter har en formening om skolens prioriteringer og muligheter til resultatoppnåelse. Disse kravene og forventningene utfordrer både skolens kapasitet og kompetanse.

Spesielt vil vi peke på behovet for å øke skolens kapasitet når det gjelder arbeidet omkring den enkelte elev, og behovet for administrativ avlastning for å gi skoleledelsen tid til god oppfølging av læringsarbeidet. Det finnes dessverre ikke mange saksbehandlere eller rådgivere på administrativt nivå som i tilstrekkelig grad er tilgjengelige for ledere i norske grunnskoler. På mange skoler finner man heller ikke tilstrekkelig tilgang på fagpersoner med relevant helse- og sosialfaglig kompetanse som kan sikre god oppfølging av elever som strever med ulike helserelaterte vansker.

Bruk flere yrkesgrupper

For å møte dette behovet ser Skolelederforbundet stort behov for tilgang på støtte fra andre yrkesgrupper, kanskje spesielt de med helse- eller sosialfaglig kompetanse, for å avlaste både lærere og ledere for å gi elevene det trygge skolemiljøet de har krav på. I dette bildet er regjeringens satsing på flere helsesøstre naturligvis av stor verdi. Tett og godt samarbeid mellom skole- og helsesektoren bidrar til at mange barn og unge får den hjelp og oppfølging de har behov for. Vår bekymring er likevel at rektor ikke har myndighet til å bestemme hvilke elever og klasser helsesøster skal prioritere. I verste fall «må» helsesøster på skolen vaksinere elevene på 7. trinn, selv om hun kanskje heller burde ha rettet innsatsen mot et av de andre trinnene hvor det var en akutt elevsak «som brant.»

Å bygge et menneske er en komplisert kunst som krever helhetlig faglig tilnærming. Hvis regjeringen mener alvor med å sette livsmestring på agendaen i fremtidens skole, gjør den klokt i å lytte til skolefolkets ønsker og behov. Politikerne må være bevisste på at det å bygge fremtiden koster. Samtidig finnes det som vi alle vet, ikke noe viktigere å bruke penger på. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags