Er ikke lærere fagfolk?

Av

Tull med tall, og politisk overstyring. Som jeg fryktet har man i Sandefjord valgt å la ideologi og politikk være førende i driften av skolene, framfor pedagogikk og forskning.

DEL

LeserbrevDet avslører lokalpolitiker Anne Strømøy fra Høyre i avslutningen av leserinnlegget sitt om bruken av karakterer i ungdomsskolen, når hun helt uten sammenheng hopper fra at skolen skal bygges på forskning, og til politikk.

I konklusjonen trekker hun der linjer fra politikk og ideologi, til karakterer.

Hvor ble det her av pedagogikken?

Hvor ble det her av forskningen?

Først en presisering: Akkurat som når det gjelder effekten av karakterer, velger lokalpolitiker i Høyre, Anne Strømøy, å anta, denne gangen hvilken kilde jeg har brukt. Jeg viser altså ikke til Hattie, men en forskningsrapport fra 2008 av Lipnevich og Smith. Mulig det er pirk, men rett skal være rett, selv i lokalpolitikken. Til hennes forsvar kom dette dårlig fram i teksten min.

Strømøy viser i sitt innlegg til at de skolene som gjør det best i Sandefjord, gir karakterer underveis. Dette er i beste fall en forenkling, i verste fall riv ruskende galt. Forenkling er det fordi det å sammenligne skoler på denne måten er en tvilsom øvelse. Det er ikke de samme elevene, skolene har ulike demografiske forutsetninger, og det statistiske grunnlagsmaterialet er syltynt.

På eksamensresultater kan det være så lite som 20 elever på skriftlige eksamener, og 10 på muntlige. Det er ikke et godkjent representativt utvalg i noen form for forskning.

Mer interessant hadde det vært om man kunne hatt tall som viste hvilke avgiverskoler som har flest elever som fullfører videregående opplæring, eller hvilke som har flest elever som lykkes bedre med skolen enn foresatte gjorde. Da kan vi begynne å diskutere hvilke skoler som lykkes best, selv om det også da er mange andre faktorer som kan spille inn.

Riv ruskende galt er det fordi det ikke stemmer. En av skolene med best resultater siste skoleår er Andebu ungdomsskole, som har praktisert underveisvurderinger uten karakterer. Det mest graverende er kanskje det at man bruker gamle resultater som argument mot prosjektene som er igangsatt, altså elever som gikk ut før man startet det.

På Stokke ungdomsskole ville årets tiende trinn vært de første elevene som har gjennomført dette i tre år. Her kunne politikerne i Sandefjord valgt å støtte en ledelse og lærere som tar grep for å endre resultater politikerne ikke har ment er gode nok. I stedet stopper man opp, og velger å pålegge oss å gå tilbake til å gjøre det vi gjorde før. Da politikerne ikke mente resultatene våre var gode nok.

Forstå det den som kan. Er dette å være en kommune som tenker stort?

Til slutt: I denne saken er det egentlig ikke karakterene spesielt som gjør at jeg reagerer. Snarere er det det faktum at lokalpolitikere kan detaljstyre på en måte man tidligere drev med i land styrt av ideologier godt ute på den andre siden av den politiske skalaen.

Da vi satte i gang dette prosjektet på skolen jeg jobber på, var jeg skeptisk til vurdering uten karakterer. Nå, etter to år, ser jeg mange positive sider. Det bidrar til at vi har mer relevante vurderingsformer, gir bedre og mer presise tilbakemeldinger, og det tar bort noe av stresset rundt karakterer, særlig på tiende trinn.

Jeg finner det interessant at Anne Strømøy som en kommentar til Norconsult sin rapport om skolestruktur i Sandefjord uttaler at «vi må stole på fagfolk». I forkant av vedtaket som ble gjort i Oppvekst og kunnskap hadde et utvalg lærere formulert en uttalelse hvor de kom til motsatt konklusjon av politikerne.

Er ikke lærere fagfolk? Hvorfor ville dere i denne sammenhengen ikke stole på fagfolkene, som her fikk uttale seg, og mente at skolene selv skal velge vurderingsformer, helt i tråd med Utdanningsdirektoratet for øvrig? Kanskje er heller ikke Utdanningsdirektoratet fagfolk i denne sammenheng?

Har du, resten av politikerne og skoleledelsen tenkt på hvilke signaler dere sender til elever og foresatte når dere overstyrer en profesjon på denne måten? Hvilken status gir dere læreryrket, når dere mener dere mer kompetente enn flere hundre godt utdannede pedagoger? Er virkelig lokalpolitikere bedre i stand til å vurdere hvordan man driver skole, enn profesjonen som står i det hver dag, og Utdanningsdirektoratet?

Politikere i Norge liker å peke på skoler i Finland, og resultatene de oppnår på internasjonale prøver. En av suksessfaktorene der er autonomi, og at endringer i planer skjer innenfra, på lærerutdanningene og på skolen. Jeg bare nevner det.

Så gjenstår det å se om man evner å tenke stort, og slippe kontrollen over til de som brenner for, og har utdannet seg til å jobbe i skolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags