Gå til sidens hovedinnhold

Det ulmer i Sandefjord-skolen

Artikkelen er over 5 år gammel

Jeg får stadig tilbakemelding fra lærere og andre ansatte i skolen om at ting ikke er som de bør være. Det ulmer under overflaten i Sandefjord-skolen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når jeg spør om hvorfor det nå er såpass stille, er svaret at lærerne er slitne av kampen de har ført for elevene de siste årene. De ønsker ro og tid til å gjøre jobben sin, nemlig undervise. Men mest av alt ønsker de en skole som er bra for barna. De mener målstyringen har gått for langt.

Når testing og rapportering tar over, er det elevene som taper. Selv i næringslivet forlater de målstyring som metode. Den skaper tapere, utrygghet og dårlig miljø. Vi må ikke forveksle målstyring med det å stille krav og sette mål for elevene, for det skal vi gjøre, men i dag er det et for ensidig fokus på kartlegging og måling.

Vi er blitt dyttet inn i en «skolekonkurranse», hvor resultatene fra nasjonale prøver benyttes til å rangere kommuner og skoler opp mot hverandre. Rektorene og lærerne blir målt og bedømt etter resultatene på de nasjonale og internasjonale testene. Det er kun fagene matte, norsk og engelsk som måles. Dette kan lett føre til at de andre og mer praktiske fagene blir nedprioritert. Det er viktig at vi har verktøy for å følge med på resultater i skolen. Nasjonale prøver, standpunktskarakterer, eksamensresultater og grunnskolepoeng er noen av disse verktøyene. Men det er viktig å vite hva verktøyene måler og hva de ikke måler.

LES OGSÅ: Ønsker Ap og Theimann at det skal ulme?

Nasjonale prøver er ikke egnet til å sammenlikne eller rangere skoler eller kommuner. De kan fungere for å måle tilstanden og utviklingen i en enkelt skole og i en kommune. Fra forskningen vet vi at elevenes sosiale bakgrunn, helse, foreldrenes utdanningslengde og mange andre faktorer påvirker skoleresultater. En skole med lave resultater, men mange elever med ressurssvak bakgrunn, kan ha gjort en større jobb med å løfte elevene enn skoler med gode resultater.

Jeg kjenner til barn som hver fredag går på skolen med gråten i halsen, for da er det målprøve. Innsatsen har vært stor for å lykkes, det har vært laget planer og blitt jobbet i timevis for å heve seg et lite hakk, men ikke nok. Nederlaget er der. At gutten eller jenta er veldig flink i musikk, gymnastikk eller et valgfag, teller ikke.

LES OGSÅ: En virkelighetsoppfatning jeg ikke kjenner meg igjen i

Alle mennesker, også barn, utvikler seg som regel bedre når det stilles krav og forventninger til dem. Men det blir feil når disse kravene er for ensidige og umulige å oppnå. Det er skummelt at barn tidlig skal oppleve nederlag etter nederlag, og bli stemplet som «dumme» fordi de ikke oppnår noen tall i noen utvalgte fag som noen andre har bestemt at de skal oppnå.

I Sandefjord Arbeiderparti tror vi på en annen Sandefjords-skole. Vi tror på den skolen som lærerne og de pedagogiske fagmiljøene vil ha. Den som er bra for ungene. En skole som er mer enn pugging til nasjonale prøver, testing og rapportering.

Vår Sandefjord-skole skal få frem det beste i hver enkelt av barna, få dem til å føle seg flinke og stolte, enten det er i matte, norsk, gymnastikk eller musikk. Vi skal stille krav, men vi skal lede disse fantastiske lærevillige barna gjennom sin skolegang med positive forventninger. Vi skal jobbe tidlig med de ferdighetene vi kaller basisfagene. Men disse barna skal vokse opp til å bli deltagere i arbeidsliv og samfunnet. Da må de ha med seg mer fra skolen enn norsk, matematikk og engelsk.

Skolens oppdrag er bredt, noen kompetanser er lettere å måle enn andre. Vi må være forsiktig slik at vi ikke ender opp med en skole der det som er lettest å måle blir viktigst å lære.

Kommentarer til denne saken