Kjære skolepolitikere, ikke la dere lure! Ikke sett oss mange hakk tilbake. Bidra heller til en skole som ser hele barnet, både den skoleflinke, han som er best i turn, hun pene, hun som er litt pjusk og han som alltid er så sint

Av

Jeg sikter til Simen Seebergs saksfremlegg «Læringskvalitet i Sandefjordskolen». Kjære politiker, ikke la deg lure.

DEL

MeningerJeg ser at Seeberg legger til grunn en forståelse der han tror han kan regne ut menneskers fremtidige nytteverdi som humankapital ved å bruke ren økonomisk forståelse av utdanning. Value added models (skolebidragsindikatorer: SBI på norsk) er en betegnelse på den ekstra verdien en selger kan tilføre produktet. I skolen vår er SBI den tilleggsverdien skolen – eller læreren – bidrar med for å øke elevens læringsutbytte.

Kjære skolepolitiker, ikke la deg lure.

SBI ble utviklet av amerikaneren William Sanders, der hovedhensikten er å finne ut om en lærer er god eller dårlig ut ifra elevenes testresultater. Skolen kan bare sammenlikne testresultatene i juni og august; hvem lærer mest og hvem lærer minst. Resultatene knyttes så opp imot læreren, slik finner man den gode og dårlige lærer. Lærerne kan lett rangeres, og man kan betale de lærerne som «løfter» elevene mest, litt ekstra, de som ikke klarer løftet; får gå.

Ikke la deg lure av målinger

Teknologien gjør det mulig å analysere store mengder testresultater; hva er best og dårligst. Skolelederen kan holde kontroll med lærerne; hindre at de bare gjør som de vil. I bruken av skolebidragsindikatorer inngår en forestilling om at alle forhold i et barns utdanning kan identifiseres, kvantifiseres, operasjonaliseres, måles og veies med stor presisjon, men ikke la deg lure.

Ideen om verdens beste skole springer ut av denne formen for utdanningsøkonomisk tenkning. Skolene blir resultatenheter i et skolekonsern som skal produsere resultater. Rektorer, mellomledere og lærere ansvarliggjøres for å nå det politiske målet: bedre testresultater, innenfor faste økonomiske rammer. Skolekontoret kan regne ut hvor mye den enkelte bidrar med til elevenes læring, effektivitet måles med tester, testresultater avgjør om rektorer og lærere belønnes, men ikke la deg lure.

Hvorfor bare råd fra økonomer?

Boenesrønning, som er ansvarlig for SØT sin rapport til Sandefjord kommune (På rett vei? Evaluering av 2011-reformene i Sandefjordskolen), hyller prestasjonslønn og skrev i 2002 at belønningssystemer som er koblet til målbare prestasjonsendringer hos eleven, har positiv effekt på lærerens innsats og dermed på elevenes læring. Boenesrønning (2004) hyller de nasjonale prøvene og mener de vil gi økt kunnskap om kunnskapsproduksjonen. Kjære skolepolitiker; hvorfor kun ta imot råd fra økonomer når det er det pedagogiske feltet vi diskuterer?

Problemet med skolen er ulik kvalitet på lærerne; løsningen blir å skaffe lærere med høy kvalitet, videreutdanne dagens lærere og identifisere de dårlige lærerne gjennom systemer for lærervurdering. Sbi neglisjerer sosiale forhold i klasserommet, kognitive prosesser i den enkelte elev og ser skolen kun som en arena der ressurser puttes inn og kommer ut. En forutsetning for slike systemer er blant annet at alle barn kan lære like mye – riktig styring og effektive lærere kan forbedre testresultatene hvert år, det viser de utdanningsøkonomiske formlene. Kjære skolepolitiker, ikke la deg lure.

Må gjøres på en annen måte

Dårlige lærere produserer ikke gode resultater; de må identifiseres gjennom skolevandring eller ved at elever anonymt evaluerer undervisningen. Skoleledere pålegger lærerne å bruke «det som virker», men ikke la deg lure. Universale undervisningsopplegg som vil løse problemet med ineffektive lærere, finnes ikke.

Ulike standardiserte tester og nasjonale prøver (Np) vil alltid gi et resultat med feilmargin, dersom eleven tar testen om igjen, kan eleven oppnå et annet resultat. Np representerer ikke det overordnede målet med barnas skolegang, de gir heller ikke et dekkende bilde av elevenes kunnskaper og ferdigheter og må derfor alltid forstås som et ufullstendig mål, så ikke la deg lure. De standardiserte testene kan ikke erstatte lærenes observasjoner, og informasjonene som innhentes gjennom lærerens vurderingsarbeid i klasserommet; Sbi ignorerer dette.

Ungene fratas lærdom

Sbi oppfordrer til «teaching to the test». Seeberg påstår at testene i seg selv inneholder viktige kunnskaper og ferdigheter; øving til tester er viktig læring, en høyverdig form for undervisning. Når lærere snevrer inn undervisningen og øver på testene, vil testresultatene gå opp, noen ganger drastisk, men ikke la deg lure. Det voldsomme fokuset på resultater fratar ungene den lærdommen de burde møtt i skolen.

Seebergs drømmelærer finnes ikke; han er bare en hypotetisk del av regnestykket i den utdanningsøkonomiske modellen. Ingen lærer kan forbedre resultatene hvert eneste år. Seebergs drømmelærer tar ikke høyde for at barn hele tiden forandrer seg, at de lærer i forskjellig tempo, på forskjellige måter, i forskjellige aldre, at noen lærer raskere, mer og bedre enn andre, at noen hemmes av vanskelige forhold som ligger utenfor skolen, at alle barn har forskjellige utgangspunkt, at skoleklasser er forskjellige, at ikke alle barn ender opp på samme sted i livet, og at testresultat ikke er den eneste måten å se barns læring på.

Kjære politikere; ikke sett oss mange hakk tilbake! Bidra heller til en skole som ser hele barnet, både den skoleflinke, han som er best i turn, hun pene, hun som er litt pjusk og han som alltid er så sint. La skolen hjelpe barna til å bli den beste versjonen av seg selv, både faglig og personlig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags