Sandefjord – en framoverlent kommune, med tilbakeskuende skolepolitikk

KARAKTERER: Mitt håp er at politikerne i Sandefjord viser at de behersker den moderne ferdigheten det er å omlære kunnskap man har. Mitt håp er at politikere i Sandefjord vil samarbeide med profesjonen som faktisk skal bidra til at alle kommer ut av grunnskolen rustet til veien videre, både på skole og ellers i livet. (Illustrasjonsfoto/arkiv: Carina Log Borge)

KARAKTERER: Mitt håp er at politikerne i Sandefjord viser at de behersker den moderne ferdigheten det er å omlære kunnskap man har. Mitt håp er at politikere i Sandefjord vil samarbeide med profesjonen som faktisk skal bidra til at alle kommer ut av grunnskolen rustet til veien videre, både på skole og ellers i livet. (Illustrasjonsfoto/arkiv: Carina Log Borge)

Av

Fokus på vurdering i form av karakter er ikke et skritt framover i tid, men bakover.

DEL

LeserbrevTil Leder og flertall av hovedutvalget for oppvekst og kunnskap:

Mandag 20. august begynner alle barn i Sandefjord på skolen etter en lang ferie. En stor gruppe barn som begynner på ungdomsskolen skal få sitt første møte med tallkarakterer. Om tre år skal mitt eldste barn begynne på ungdomsskolen. Derfor er dette innlegget basert personlig. 190 dager i året står jeg i et klasserom og jobber med disse barna. Derfor er dette innlegget også basert på profesjonell interesse.

I en periode har noen ungdomsskoler i Sandefjord som et prøveprosjekt ikke gitt karakterer på arbeid underveis i halvåret. Dette satte 10 politikere ned foten for 9. mai. 10 politikere valgte å overprøve et hundretalls lærere, og deres profesjonsutdannelse. 10 politikere valgte å overse en arbeidsgruppe med lærere som i forkant var samstemte i at «hovedformålet med all elevvurdering er elevenes læring. Dersom en eller flere av skolene har tro på, og kan vise til forskning rundt, at mindre bruk av tallkarakterer gir bedre læringsutbytte, bør de få fortsette slik praksis» (les rapporten her).

Opplæringsloven sier at «vurderingen skal være en kontinuerlig og integrert del av opplæringen. Det er ikke noe formkrav, underveisvurderingen kan være både skriftlig og/eller muntlig.». Altså er det ikke noe lovmessig krav om tallkarakterer utover i halvårsvurdering. I innstillingen til saken i oppvekst og kunnskapskomiteen vedgår rådmannen at «Utdanningsdirektoratet mener det skal være opp til den enkelte skole å velge karakterbruk underveis i opplæringen på ungdomstrinnet.» Allikevel velger rådmannen å innstille på karakterbruk, og flertallet av politikerne følger. Hva slags begrunnelse ligger bak? Baserer de seg på forskning? Statistikk? Det kommer ikke fram, hverken i møteprotokoll eller vedtak. Leder Anne Strømøy uttaler i SB den 3. juni at «Hvis elevene ikke får karakterer underveis tror jeg terminkarakteren kan komme som en overraskelse for enkelte elever. Med karakterer er det lettere for dem å vite hvor de ligger, sier hun.» Hun tror altså. Det er jo fint. Men, burde ikke skole og utdanning løfte seg litt opp fra tro og synsing, og basere seg på forskning og kunnskap? Komiteen heter vel ikke oppvekst, tro og synsing?

Hva sier så forskningen? En nyere svensk forskningsrapport sier at «yngre elever inte alltid förstår vad betyg är utan tror att det är en bedömning av dem själva, inte av deras kunskaper. Att sätta betyg tar också tid och fokus från undervisningen. Vissa elever kan dock sporras av betyg: de finns bland de allra mest högpresterande».

Heldigvis setter ikke de fleste lærere bare en karakter, men gir også gode og tydelige framovermeldinger. Kan vi ikke da bare fortsette med det? Eller enda bedre; gi elevene kommentaren først og karakteren senere? I en kronikk på nettsidene til Nrk.no, peker skoleleder Camilla Hagevold, og lektor Bjørn Græsli på flere forskningsrapporter som sier at elever som får tilbakemelding sammen med karakterer i mindre grad følger opp tilbakemeldinger, velger bort utfordringer og velger kortsiktig pugging framfor langsiktig forståelse.  En stor forskningsrapport fra New Zealand konkluderer at «detaljert, beskrivende tilbakemelding var mest effektiv når den ble gitt alene, uten karakterer eller generell ros». Altså er de vurderingene som gir mest læring, de som ikke inneholder karakterer. Det er altså sånn at politikerne i Oppvekst og kunnskapskomiteen har gjort et valg, og pålagt lærere å gjøre noe som ikke styrker læringen til barna de jobber med. Hvor godt er det valget? Hvor gjennomtenkt er det?

Onsdag 15. august deltok jeg på felles planleggingsdag for lærerne i kommunen hvor temaet var digitalisering i skolen. En av hovedforedragsholderne pekte på at de ferdighetene vi trenger i framtiden, er de som ikke kan erstattes av roboter, ferdigheter som samarbeid, kreativitet, og det å kunne lære, lære om, og avlære. 65 prosent av førsteklassingene som begynner på skolen denne uken, skal ha jobber som ikke eksisterer ennå. 

Fokus på vurdering i form av karakter er ikke et skritt framover i tid, men bakover. Mitt håp er at politikerne i Sandefjord viser at de behersker den moderne ferdigheten det er å omlære kunnskap man har. Mitt håp er at politikere i Sandefjord vil samarbeide med profesjonen som faktisk skal bidra til at alle kommer ut av grunnskolen rustet til veien videre, både på skole og ellers i livet.

LES OGSÅ: Politikerne er uenige om karakterer – og det er elevene også (+)

LES OGSÅ: Denne pedagogen mener sandefjordsskolen går feil vei (+)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags