Jeg syntes det var utrolig å gi en ufaglært ansvar for norsken, men det gjorde de

I klasserommet: Jeg mener det er rom for store forbedringer i arbeidslivet for dem som ønsker å være vikar der, skriver Siri Petersen. (Illustrasjonsfoto)

I klasserommet: Jeg mener det er rom for store forbedringer i arbeidslivet for dem som ønsker å være vikar der, skriver Siri Petersen. (Illustrasjonsfoto)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I ett år har jeg nå vært vikar ved en rekke barneskoler i Vestfold med ulike erfaringer. Jeg mener det er rom for store forbedringer i arbeidslivet for dem som ønsker å være vikar der.

DEL

MeningerI Færder kommune har de en ordning at har du vært på intervju i en av de seks barneskolene der, er du godkjent for de resterende. Dette forenkler prosessen for en som henvender seg til arbeidslivet.

Forventningene til vikaren er høye. Det skal lite til for at en «tråkker i salaten.» Jeg har blitt møtt med at jeg stilte for mange spørsmål. Da var det et kvarter til undervisningen skulle starte på en Sandefjord-skole.

I Horten ble jeg lovet å ha ansvar for norskundervisningen til 7. klasse ut vårsemesteret, hvor jeg uken etter mistet dette, da rektor mente de hadde opplevd meg som lite strukturert, som bunnet i at et 3. klasserom ikke var ryddet tilstrekkelig etter siste skoledag. Samtidig understreket rektoren at de ikke hadde sett meg undervise. Jeg hadde også dratt fra klasserommet og etterspurt noen klarere retningslinjer, da klassen jeg hadde, var forvirret til det opplegget jeg ble overlevert.

Da fremsto jeg som «å ikke ta ledelsen», var tilbakemeldingen. Denne skolen opplevde stort frafall av lærere og handlet rask da jeg meldte meg som vikar. Jeg syntes det var utrolig å gi en ufaglært ansvar for norsken, men det gjorde de.

Noen barneskoler har morgenmøter, mens andre har appen «Teams». Denne ble jeg forventet å sjekke hver dag. Endringene kunne bli gjort en halvtime før undervisningsstart. Etter 30 minutter i bil til arbeidsplassen og avlevering i barnehage først, begrenser det seg selv, og for meg er direkte kontakt med ledelsen trygghet jeg trenger, da jeg i utgangspunktet er ny i skolesystemet. Skolen vet at jeg er under utdanning og at det er begrenset med mine kunnskaper. Jeg merket at forventningene til meg gjorde meg stresset. Igjen skapte det en usikker fremtoning hos meg.

Et annet sted ble jeg for lite rettledet på hvordan jeg skulle takle spesialpedagogiske tilfeller i klassen, i tillegg til at de manglet assistenter på enkelte timer. Jeg opplevde derfor at jeg etter en time min første arbeidsdag med den klassen ble spurt av en assistent i gangen om hvordan det hadde gått. Hvorpå jeg forsto dette som nysgjerrighet og at de som er godt kjent i skolen, skjønte at det kunne være vanskelig for meg som ny og alene uten assistent i den siste timen.

Jeg svarte at jeg merket forskjell på at det manglet assistent i siste time. Tre dager senere fikk jeg tilbakemelding fra parallell-lærer på trinnet at foreldre hadde hørt at jeg hadde uttrykt at dette kom til å bli en vanskelig klasse å arbeide med. Foreldre til klassen er vare, fikk jeg vite. Som ukjent og ny på skolen har jeg ingen ting å stille opp med, da det er lett for personalet å miste tillit til meg på bakgrunn av slike uttalelser fra foreldre.

Selv uttrykker jeg ydmykhet og ønske om å lære av mine feil, men opplever stadig at «feil har vi ikke tid til»

Hvordan kan jeg forbedre meg og vise at jeg har modnet, hvis jeg ikke får sjanse til å vise dette? Lærdommen min er at du ikke fortjener noen nye sjanser, noe som er veldig uheldig med tanke på å rekruttere flere lærere.

Jeg vil også påpeke at jeg har hatt gode samtaler med rektorer om ulike situasjoner, som har vært nyttige, men hvis de virkelig skal bære frukter, er man nødt til å få arbeide én gang til der man inntar den nye strategien. Da vil ledelsen se om vikaren virkelig evner å rette seg etter de direktivene som er gitt.

I andre yrker forbereder man seg på og ser for seg på forhånd hva som kommer til å skje, og utarbeider en slags beredskapsplan i forhold til dette. I klasserommet er det litt som å bli sluppet ut i åpent hav uten svømmeferdigheter. Skolen bør virkelig arbeide mer med mental forberedelse til dem som er ny i skolen.

Jeg gir meg i hvert fall ikke! Jeg ønsker et positiv skolemiljø for ansatte der vi tør å diskutere komplekse situasjoner, uten å være redd for å feile og få den hjelpen vi trenger, særlig når man ikke engang visste at man trengte den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags