Tåka dannes på toppen og brer seg nedover

Av

29. november fremførte undertegnede kritikk i Sandefjords Blad av saksfremleggene og prosessene som skal danne grunnlaget for gode, politiske beslutninger i Utvalget for Oppvekst og Kunnskap. Som folkevalgte er det av avgjørende betydning at vi får oss forelagt saker til behandling som er godt fremstilt, hvor partene i arbeidslivet er hørt, saken er belyst så godt som mulig og hvor det ikke er tvil om hva saken handler om.

DEL

MeningerFor å si det mildt: Kritikken min gjelder fremdeles! Til møtet i Hovedutvalget for oppvekst og Kunnskap 31.1. legger rådmannen (i dette tilfelle kommunalsjef Simen Seeberg) frem en sak om «Læringskvalitet i Sandefjordskolen».

Bakgrunnen er et forslag fra utvalgsleder Anne Strømøy fremmet under eventuelt i møtet 13.9. «Høyre er av den oppfatning at alle elever har krav på et godt kvalitativt tilbud i Sandefjords skoler. Ulike kartlegginger som er gjennomført, kan tyde på at tilbudet som gis dagens elever, er av varierende kvalitet. Årsaken til dette er sammensatt og komplisert. Hovedutvalget for OK ber derfor rådmannen legge frem en sak der kommunen setter i gang et forskningsprosjekt for å undersøke hva som kjennetegner den enkelte skole i Sandefjord knyttet opp mot elevenes læringsutbytte, trivsel og andel elever på spesialundervisning».

Vi stemte imot

Venstre var det eneste partiet som stemte imot forslaget. Dette er utdrag fra saksframlegget som legges frem 31.1.:

• Man ønsker å gjennomføre «et forskningsprosjekt som forklarer variasjonen i sentrale utfall mellom skolene i Sandefjord» Utfall? Hva betyr det?

• «Disse indikatorene vil være beheftet med noe større usikkerhet enn SSBs skolebidragsindikatorer, men de vil være nyttige supplement ved at en kan betrakte utvikling i de ulike ferdigheter for ulike kohorter i skolene» Hva betyr dette?

Jeg kunne fortsette slik. Og jeg må bare innrømme at jeg har store problemer med å forstå metodikken, begrepene og hva man egentlig ønsker å oppnå? Saksfremlegget er på 4,5 side – og jeg har fått tilbakemeldinger om at det er vanskelig å forstå for flere enn meg. Det jeg tror jeg forstår, er at man «ønsker å utvikle egne «skolebidragsindikatorer» selv om de vil være mer usikre enn Statistisk sentralbyrås indikatorer».

Skole for skole

Det jeg også tror jeg forstår, er at man her ønsker å kartlegge elevenes ferdigheter og resultater skole for skole i Sandefjord basert på: en spørreundersøkelse til alle skoler, en karakterisering av alle skoler i Sandefjord, en «caseundersøkelse» og «man ønsker å gjennomføre intervjuer med et utvalg ledere fra skoler med høye og lave skolebidrag». Slik jeg leser saken, så ønsker man altså i Sandefjord å finne ut hvilke skoler som leverer best resultater sammenlignet med skoler som leverer dårlige resultater. «For eksempel kan en få indikasjonen på om et lavt skolebidrag skyldes lav kvalitet i undervisningen».

Hva med Hovedavtalen?

Et annet spørsmål jeg stiller meg, er følgende: Hvorfor overholder vi ikke intensjonen i Hovedavtalen i slike saker? Hvorfor er ikke saken tatt opp med Utdanningsforbundet – hvorfor er ikke partene i arbeidslivet hørt i en slik sak?

Og til slutt: Rådmannens innstilling er: Saken tas til orientering. Men i neste setning under Behandling kommer: «Saken legges frem for hovedutvalget for Oppvekst og Kunnskap for endelig beslutning.» Så hva gjelder? Er det en orienteringssak, eller er det en beslutningssak? Og hvis det er en beslutningssak – hva skal en slik utredning koste?

Flere tilnærminger?

Og så står det følgende: «Administrasjonen har vurdert flere tilnærminger og fremlegger i denne saken hvordan vedtaket best kan innfris». Hvis administrasjonen har vurdert flere tilnærminger – hvorfor presenteres ikke disse i saksfremlegget? Fortrinnsvis på en måte slik at vi folkevalgte kan forstå det? Gode, nyanserte og forståelige saksfremlegg er viktig for at vi politikere kan fatte gode beslutninger.

Konsekvensene av dette er alvorlig. Det kan være en utfordring for demokratiet vårt. Folk må få mulighet til å delta i sentrale politiske prosesser. Og lokalpolitikere må kunne danne seg meninger basert på god og bred informasjon. Hvis sakene er så vanskelig fremstilt – alternativene uklare og berørte parter ikke hørt – så har vi et demokratisk problem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags