Lærerne har kanskje vært «for snille»

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Nylig hadde skole- og barnehageutvalget i Sandefjord møte, og to av sakene bekreftet at Sandefjordsskolen er på rett vei.

DEL

En av sakene dreide seg om læringsutvikling på ungdomstrinnet. Utviklingen av grunnskolepoeng viser at elevene på 10. trinn på byens fire ungdomsskoler lærer stadig mer. Resultatet for 2015 er det nest beste i Sandefjorsskolens historie, og det er særlig verdt å merke seg at guttenes læringsresultater aldri har vært høyere. For første gang oppnår også samtlige ungdomsskoler mer enn 40 poeng i gjennomsnitt.

Avgangselevene scorer bedre i 10 av 12 avlagte eksamensfag sammenlignet med Vestfold forøvrig. Spriket mellom guttenes og jentenes eksamensresultater er blitt mindre. Men det er et annet trekk ved utviklingen som jeg synes er spesielt gledelig:

Som kjent er elevenes læringsresultater mye avhengig av foreldrenes utdannelse. Barn med foreldre som har mer enn fire års universitetsutdannelse oppnår på landsbasis i snitt 45,8 grunnskolepoeng. Forskjellen i grunnskolepoeng mellom kommunene må derfor avstemmes mot foreldrenes utdanningsnivå. Andelen med høyere utdanning i Bærum er 50,2 prosent, mens tilsvarende er 31,4 prosent på landsbasis – og 27,1 prosent i Sandefjord. At Sandefjord kommune på tross av dette leverer like gode resultater enn sammenlignbare kommuner, viser at skolen gjør en forskjell! Den kompenserer for «avhengigheten» til foreldrenes utdannelse.

Denne utviklingen er uhyre viktig for våre barns fremtid. Når elevene lærer mer på barne- og ungdomstrinnet, har de lettere for å komme inn på førstevalgene i videregående opplæring samtidig som det er en klar forbindelse mellom nivået på grunnskolepoeng og evnen og viljen til å fullføre den videregående skolen. Det igjen har betydning for jobbmuligheter og en selvstendig, god og trygg tilværelse senere i livet.

Det er et annet trekk ved det underliggende materialet som er verdt å merke seg og som i seg selv er positivt: I Sandefjordsskolen er det nå mindre forskjell enn før på elevenes standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det betyr at lærerne er blitt dyktigere til å vurdere elevenes kompetanse. Jeg gjetter at dette har sammenheng med at vi i Sandefjord har satset så mye på å gi lærerne økt kompetanse, at de samarbeider bedre enn før rundt elevenes faglige utvikling og at avdelingsledermodellen også på dette området har hatt en god bieffekt.

Det viser seg nemlig at avviket mellom standpunkt og eksamen i Sandefjord er lavere enn i Vestfold og landet forøvrig. Den kommunen med høyeste avvik i Vestfold, gir eleven 0,7 poeng mer i standpunktkarakterer enn de oppnår ved eksamen. Med andre ord: Lærerne har kanskje vært «for snille». Dette blir et problem blant annet fordi elevene jo skal søke seg inn på like vilkår i videregående opplæring.

Den andre saken på skole- og barnehageutvalgets sakskart var en evaluering av avdelingsledermodellen. Også den hadde tilsvarende oppløftende konklusjoner. Alle parter i skolen syntes modellen er bedre enn det gamle systemet med rektor og inspektør, blant annet fordi modellen har gitt skolelederne mer kunnskap om skoleutvikling og større rom for pedagogisk ledelse for bedre læringsresultater.

Alt i alt gir avdelingsledermodellen høyere tilfredshet med mulighetene for å utvikle en bedre skole.

Det var enstemmig oppslutning om de to sakene på skolepolitikernes bord, og samstemmig anbefaling av at Sandefjordsmodellen bør føres videre.

Nå må ingen tro at vi skolepolitikere bare er opptatt av fag som «kan måles». Vi er fullstendig klar over at skolen skal utvikle «hele mennesket», elevenes sosiale kompetanse inkludert. Derfor er vi også opptatt av praktiske og estetiske fag og ønsker egentlig en styrking av disse i årene fremover. Fremtidens skole, som nå er under utredning (en NOU er laget, også behandlet i møtet), gir pekepinn om en ny, forsiktig reform om noen år.

Men først skal regjeringen trekke noen konklusjoner i en stortingsmelding, deretter starter lovarbeidet og arbeidet med forskriftene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags