Fullt mulig å stanse stormfloa. Hvorfor ikke regne på det?

Av

Er det virkelig intet vi kan gjøre for å unngå den type oversvømmelser vi nå har hatt ved sjøfronten de siste ukene? Må vi leve med stengte veier, oversvømte fortauer og tomme timer i forretninger som ingen kan komme fram til?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jo, faktisk: Vi kan løfte blikket og se på hva andre land gjør; i land som har større problemer med akkurat dette og derfor sannsynligvis har mer erfaring enn det vi har. Ja, vi kan se til Nederland.

For åtte år siden deltok den nederlandske arkitekten Karel Nieuwland på et byutviklingsseminar i kommunestyresalen i Sandefjord og la blant annet fram forslag om hvordan vi i Sandefjord kan redusere flomproblemene i sjøfronten og indre havn.

Påskyndet av hans søster Ineke, som er bosatt i Sandefjord, har Karel meldt seg igjen. Han avviser det kommunens mann sa 11. februar i år til Sandefjords Blad, at det ikke er noe vi kan gjøre for å forhindre oversvømmelsene. Det bekrefter også lokale eksperter på nordsjøteknologi jeg har snakket med om saken.

Undersjøisk stålbarrière

Vi kan bygge et vern i form av en undersjøisk stålbarrière tvers over hele fjorden der den er trangest, for eksempel mellom Framnes og Stub. I normaltilstand står barrièren så dypt i sin sokkel at normal skipstrafikk ikke hindres. Men når storm- og flomvarselet kommer, heves barrièren opp fra sin permanente sokkel på havbunnen, slik at barrièren rager godt over vannflaten i hele fjordens bredde. Dermed vil barrièren forhindre at vannet presser seg innover mot bryggene og opp i byens røropplegg – og derfra inn i kjellere og ut i gatene. Når vinden avtar, og vannpresset inn mot byen reduseres, senkes barrièren til normaltilstand med toppen så langt under overflaten at det blir normal passasje for skipstrafikk i fjorden.

Se til Telemarkskanalen

Kanskje virker det fremmed å plassere en stålbarrière i fjorden mellom Framnes og Stub. Men vi behøver ikke dra langt vestover i vårt nye fylke, før vi kommer til Telemarkskanalen hvor sluseporter siden midten av 1800-tallet har vært åpnet og stengt for å utnytte vannets tyngde og bærekraft til menneskelig kommunikasjon – og ikke la seg overmanne av vannet.

Dette har vi vært inne på tidligere, men mest på spøk, kanskje. Og Sandefjords Blad var med på spøken (11/2-20) da rørleggeren på Brygga, Gunnar Skalberg, ba havnesjefen sette opp en sperre ved Jotun for å holde flomvannet unna. Sa vi spøk? Det er kanskje slik at også norske rørleggere vet ett og annet om å styre vannet, ikke minst de som har sin arbeidsplass ved sjøfronten i Sandefjord.

Vi må regne på det

Hva vil det koste å lage et vern (barrière) som vil stenge vannet ute når stormflo truer? Det får vi ikke vite før fagfolk utreder saken og regner på kostnadene. Men da må vi også undersøke om vi som kommune kan få støtte fra det statlige naturskadefondet eller fra midler fra EØS. Da bør vi også ta i betraktning hva det koster lokalsamfunnet vårt ikke å gjøre noe i det hele tatt. Det som er aller mest kostbart for vårt lokalsamfunn, er sannsynligvis å sette ut skilter, la folk tømme sine kjellere selv og la butikkene som folk ikke når fram til, greie seg selv som best de kan.

Til slutt i denne omgang: Les hva Wikipedia sier: Etter Nordsjøflommen i 1953, som tok mange liv i Nordvest-Europa, så man at det var nødvendig med forebyggende arbeid for å verne seg mot stormfloder. Disse verna er åpne for fri passasje, men lukkes når området er truet av stormflo. Nederland, der store landområder ligger lavere enn havoverflaten og som ble hardt rammet av Nordsjøflommen i 1953, har mange slike vern.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.