Det smarte ligger i helheten

Av

Investering i smarte byer trumfer tradisjonell byutvikling globalt. Med digitaliseringen skjedde det et brått skifte i måten byer planlegges på.

DEL

MeningerEn snikende etablering av teknologenes posisjonering, politisk og økonomisk, siste to tiårene har nå festet solid grep om byer, regioner og land. Det bygges digital infrastruktur under og over bakken i et tempo byene har utfordringer med å tilpasse pågående planprosesser.

Byutviklingsdiskusjonene handler i stor grad om sensorer, IoT (Internet of Things), datafangst, autonome løsninger, automatisering, elektriske kjøretøy, elektriske fartøy, GDPR og mobilitet i alle de former som skal bidra til gode klimaløsninger. Verdens største havner, som eksempel, opplever store digitale transformasjoner til elektriske knutepunkter som endrer forutsetningene til den maritime næringen. Dette påvirker byer.

LES OGSÅ: Vi må våge oss bak fasaden

Yara Birkeland, den første helelektriske autonome feederen settes i drift mellom havnene Herøya, Brevik og Larvik neste år. Den skal erstatte 40.000 vogntogturer i året. Dette er norsk klimapolitikk fra «Land til sjø» realisert gjennom teknologi og norsk innovasjon. Det handler om de smarte teknologiske løsningene som skal effektivisere byer, nå klimamål og muliggjøre gjennomføringen av bærekraftige samfunn.

LES OGSÅ: Paradegata. Bla, bla, bla ...

Det er et digitalt kappløp som verdens største techselskaper har rigget grunnlaget for i noen tiår. Byen skal opp i skyen, kjøretøyene skal styres av en app, frakt av gods globalt skal reduseres med massiv utvikling av 3D printing, 5G nettverket gjør oss enda raskere oppkoblet og mobiltelefonen blir, om det ikke allerede er, den viktigste livsledsageren vår. Det har aldri vært viktigere enn nå å planlegge helhetlig.

Byutvikling som øvelse opplever jeg som en kløft i velkjent v-stil fra svenske Jan Boklöv sin oppfinnelse på 90-tallet. Det er smart by(utvikling), og det er bærekraftig by(utvikling), i hvert sitt spor. Undertegnede sitter med begge føtter i hver leir, både faglig og i prosjekter. Det skaper ofte hodebry. I det ene sporet er Smart by satsningen ren kommersiell utvikling der techselskapene setter agenda med løsninger, konsepter og produkter. Ingeniørene bygger samfunnet sammen med teknologene gjennom den massive digitale infrastrukturen som rulles ut horisontalt lagvis under ifra og opp. Globalt vil det fram mot 2024 omsettes for nærmere 3.5 trillioner Euro bare relatert til smart by satsninger.

Her investeres kapitalen. Her blendes politikerene. Her blomstrer grunderbedriftene. I det andre sporet formes Bærekraftig byutvikling gjennom mer tradisjonell byformingen. Arkitekten, planleggeren, landskapsarkitekten, geografen diskuterer og tegner byene på etablerte metoder og skaper de verdiene vi forbinder med gode byer som er sosiale, grønne, aktive, attraktive og fine. Form og innhold med mennesket i fokus står sentralt. Her er gåbyen og sykkelbyen prioritert, el-kjøretøy og bilfrie sentrum verktøyene, fortetting og energisparende løsninger med fokus på «grønne» byrom, vegger og tak eksempler på deler av løsningen.

Men dette har en pris. El-byen har konsekvenser som flere byer nå begynner å kjenne på. Et av eksemplene er tilgang til strøm. Flere steder i Norge har det i sommer kokt rundt ladestasjoner. Kø og lange ventetider for lading av el-bilene viser at el-satsningen tok landet på senga og etablerte seg raskere en infrastrukturen var planlagt for. Hurtigladerene som benyttes av 85% av alle elbilister i Norge, bruker mer effekt av et allerede belastet strømnett. Norske byer kan få to hovedutfordringer knyttet til dette; mangel på arealer tilgjengelig for flere ladestasjoner, og tilgang til nok elektrisk effekt.

Sandefjord Næringsforening er på Arendalsuken med eget program. Smartby satsningen til Sandefjord Kommune som har fått seg en boost i sensorikken til ATEA langs nye Thor Dahlsgate blir behørig presentert. I likhet med andre norske byer opplever jeg satsningen som todelt. En på Smart by, og en på Bærekraftig by.

LES OGSÅ: Vi la igjen over 100 millioner kroner hos restaurantene i byen

Sjelden i et spor. Hvis ikke disse to kobles sammen som en del av helhetlige planer og politikk i større grad, vil byene etter hvert fremstå enda mer komplekst å håndtere for beslutningstakere. Det er fire forhold som gjelder i den måten byen skal og må planlegges på nå, det er forholdet By, Bygg, Menneske og Teknologi som forener begge sporene. Sandefjord er i startgropen på sin smart by satsningen. Da ville det nå være smart å hekte på en helhetlig plan som kobler smartheten inn i byens overordnet byplan. Det trumfer alt.

ANDRE MENINGER:

Om å lytte til velgerne

En velferdstat for alle

Ja, hvor er skolen til Leah (13), Ida (13), Sara (12) og Elias (13)?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags