Det gikk jo så bra med oss!

Leser du gamle lokalaviser, vil du se mange bilder som dette. Årtier med trafikksikkerhetstiltak har hatt en hensikt.

Leser du gamle lokalaviser, vil du se mange bilder som dette. Årtier med trafikksikkerhetstiltak har hatt en hensikt. Foto:

Er du snart 50 eller eldre og leser dette, kan du i grunnen gratulere deg selv!

DEL

MeningerDu har nemlig overlevd mye farlig i barndommen. Er det ikke egentlig et mirakel at vi fortsatt er i live? Lå vi for eksempel ikke usikret i hattehyllen i baksetet og sov mens foreldrene våre satt foran og kjederøykte mens de kjørte så fort de bare kunne på livsfarlige veier? Ordet «midtdeler» var ikke engang funnet opp. Refleksvester fantes vel heller ikke? Men det var ikke så farlig. Vi var jo vant til å leke i trafikken. Om sommeren spilte vi slåball i veien, og vinteren gikk det i bandy. Det var bare å ta pause i full fart når det plutselig dukket opp biler – eller håpe på at de så oss først.

Nå kan vi ikke engang stresse barna med å spørre om de har vært «snille». Og er det egentlig rett at voksne skal kle seg ut i barns nærvær? Skal vi lure barna til å tro på noe som ikke finnes, bare for å utsette dem for urimelige og stresskapende spørsmål? Og det på selveste julekvelden? Og hvem er forresten denne karen som vil at små barn skal sitte på fanget hans? For ikke mange år siden innførte et kjøpesenter nær oss fangforbud for barna som skulle hilse på nissen. Best å være på den sikre siden!

Slik kan vi le og holde på.

Og spør du meg: Det at julenissen ikke kan spørre etter «snille barn», skal vi selvsagt le av. For et sted må det gå en grense. Men latteren bør også sette seg litt fast i halsen. For tenk litt på dette: på 1950-tallet døde 55 av 100.000 gutter mellom 1-4 år i året. I 2008 var dette tallet nede på 6 i åretog siden har dødelighet blant barn falt enda mer. Det er over 1,1 millioner barn i Norge. Hvert år overlever med andre mer enn 500 barn på grunn av at vi nå tenker annerledes om barn og sikkerhet enn vi gjorde på 50-tallet. Er det en prestasjon vi skal le av?

Skal vi holde på denne gode trenden, må vi huske på følgende: Den eneste grunnen til at vi kan sitte og le av alle tiltakene som nå gjøres for barns sikkerhet, er at vi selv overlevde. Vi er ikke blant de titusener av barn som døde i ulykker løpet av den tida vi selv vokste opp på 50-, 60- eller 70-tallet. De barna er heller ikke her nå, og kan si hva de ville ha tenkt om de sikringstiltakene vi nå latterligjør.

Så kan vi sikkert også diskutere hvor kjedelig skal vi gjøre det for barna. Skal vi godta at de leker mer ubevoktet i bilfrie områder, men med høyere risiko? Etter mitt syn er det en debatt med mening. For vi vil vel også ha selvstendige barn som tåler litt? Vi liker vel barn som kommer skitne – og gjerne med ett og annet skrubbsår – men lykkelige inn til kveldsmat?

Men skal vi godta at barn tar risiko i trafikken? Mitt svar er et absolutt nei.

Derfor vil jeg gi all mulig honnør til mammaen som denne uka filmet hvor dårlig gangbrua på Haukerød i Sandefjord fungerer vinterstid. Jeg har sett at de er enkeltpersoner fra min generasjon som har ledd av denne problemstillingen på sosiale medier. Det eneste de har oppnådd, etter mitt syn, er å vise for hele verden hvor dårlig forståelse de har på statistikk, risiko og folkeskikk.

LES SAKEN HER: Elevene klarer ikke stå oppreist på gangbrua over Raveien: – Frykter alvorlige ulykker hvis det fortsetter sånn

Og alle andre pappaer og mammaer som står på for at barna skal ha en trygg skolevei. Måtte politikerne høre på dere! Litt risiko i lek lærer barn mye av, men av å bli overkjørt av en bil, lærer barn svært lite.

ANDRE MENINGER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags