Umistelige verdier kan gå tapt, dere!

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Betyr det historiske Sandefjord noe for innbyggerne i byen vår? Betyr det noe for sandefjordsfolk at byen har en historie å fortelle?

DEL

MeningerBetyr det noe for eiendomsbesittere, planleggere og de politiske beslutningstagere i fagutvalg og bystyre at områder har en historie å fortelle?

Sandar Historielag er overbevist om at det betyr noe for oss alle.

Sandefjord kommune har varslet igangsetting av omregulering av den delen av Kvartal 40 vi kaller Sperrekvartalet. Der åpnes det for riving av Borgegården, Storgata 21, og Sperregården, Storgata 23.

Vi ser en voksende opposisjon satt i gang av Svein Ingebretsen og Lars J. Nicolaysen i Foreningen Gamle Sandefjord, og Kjell Løken, som alle argumenterer godt og riktig mot riving av Borgegården og Sperregården.

Vi har en vedtatt reguleringsplan som bevarer disse to bygningene i tillegg til Verdensteateret og Napergården. Flott at disse to blir bevart, men bygningene mot Storgata og Christopher Hvidts Plass har det sterkeste historiske uttrykket og er like viktige å bevare.

Byutvikling er forvaltning, og forvaltning er å bevare det som har verdi i en historisk sammenheng. Hvem tar det samfunnsansvaret det er å påse at umistelige verdier ikke går tapt? Alle har vi et ansvar, både eierne, politikere, foreninger og andre forvaltere. Ja, alle vi som bor i og som bruker byen også.

Hvilken historie har Sperregården og Borgegården?

Bygningene rundt Christopher Hvidts Plass har en ulik og en unik historie. 2. påskedag, 10. april 1882, brant åtte hus rundt Sten-torvet (som Hvidts Plass het den gang) ned til grunnen, og 26 familier ble husløse - en stor brann som tok med seg huset som sto der Borgegården står i dag, og dessuten Christopher Hvidts store villa vis-à-vis.

Sperregården, som er bygget ca. 1870 i sveitserstil, var det eneste huset som sto igjen etter brannen. Det er nå det eldste huset i området.

LES OGSÅ: Helhetlig og helhetlig, fru Blom!

Borgegården ble bygget opp igjen i 1883 i mur av brødrene Arne og Mathias Borge, derav navnet Borgegården. Dette er byens første murhus. I Bevaringsplakaten er stilen på Borgegården beskrevet som historisme (ikke Jugendstil, som det står på det blå skiltet) - en kortvarig (1850–1910) byggeskikk periode.

Roar L. Tollnes skrev et notat om vurdering av bevaringsverdige hus i Sandefjord sentrum i 1979, der han la fram kriterier for bevaring: «Bygninger som visuelt ikke er mer endret enn at enten bygningskropp eller bevart fasadeutstyr fortsatt kan fortelle om opprinnelig utførsel».

Gårdeier Knut Sperre har heldigvis alltid holdt begge husene i meget god stand og lagt vekt på å bevare detaljer.

LES OGSÅ: Bevar Chr. Hvidts Plass med nåværende bebyggelse!

Sandar Historielag oppfordrer og utfordrer alle – alle som er opptatt av byens identitet og egenart, alle som setter pris på gode bygningshistoriske fortellinger og alle som er glad i den lave bebyggelsen mot sentrumsgatene.

Sandefjord er en ung by, bare vel 150 år, og det gjør byen ekstra sårbar for å miste sin historiske identitet.

La oss «slå ring» om de bevaringsverdige bygårdene øverst i Storgata og helheten rundt Christopher Hvidts Plass sitt unike bygningsmiljø.

Sandar Historielag sier «Tenk ikke så stort – heller mindre».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags