Om du er 19 år, sliter med depressive tanker og angst, og har begynt å røyke hasj for å dempe plagene: Vil du bruke 345 kroner på snakke med en behandler i 45 minutter? Eller om du er 20 år og lever med foreldre som ruser seg, har dårlig økonomi og har hovedansvaret for småsøsknene dine: Har du penger til å betale for samtalebehandling?

Hva med deg som akkurat er skrevet ut fra barnevernets omsorg, har passert 20 år og har mange traumer fra oppveksten i bagasjen: Kan du prioritere å bruke penger til å gå i behandling?

Og du som allerede fra ungdomsskolen begynte å feste med de eldre ungdommene, har blitt 23 år og bruker amfetamin hver helg? Du som droppet ut av videregående, er uten jobb og sliter med økonomien? Eller du som begynte å drikke alkohol som 12 åring, nylig ble myndig, drikker øl daglig og ble oppsagt fra jobben da du ikke klarte å møte til avtalte tider? Kan du betale for behandling og få hjelp til å få livet på rett kjøl?

Forebygging og tidlig hjelp er en grunntanke i norsk rusbehandling. Å innføre egenandel for ungdom er å torpedere denne tankegangen. Egenandel blir et hinder for å oppsøke behandling. Problemene får vokse seg større før den unge får rett hjelp. I verste fall vil vanskene øke og ungdommen trenge døgnbehandling. Egenandelen er en inntekt for sykehusene, som kan komme til å koste dyrt. Høyere terskel inn i behandling gir økte menneskelige plager, med de alvorlige sosiale og samfunnsmessige omkostninger det fører til.

Bent Høie, det er ingen skam å snu: La ungdom som sliter med psykiske plager eller rusproblemer, få gratis behandling i spesialisthelsetjenesten.