Etter det pinlige Putin-møtet og uttalelser som at EU er en fiende, at Montenegro kan starte tredje verdenskrig og angrepet på Merkel, har den amerikanske presidenten gjort sitt for å prege sommerens nyhetsbilde. Dette skjer samtidig som han på egen hånd har startet en global handelskrig og skapt uro i NATO. Felles for de fleste av Trumps utenrikspolitiske stunt er at de distanserer USA fra dem som tradisjonelt er deres nærmeste allierte og reduserer landets rolle som ledende internasjonal aktør.

Men der USA nå velger å trekke seg lenger unna, gjør EU det motsatte.

I skyggen av det omreisende Trump-sirkuset har EU jobbet aktivt både innenfor og utenfor egne grenser. Unionen har blant annet inngått en ny handelsavtale med Japan og blitt enige med Kina om en styrket felles innsats mot klimaendringer.

Handelsavtalen mellom EU og Japan ble signert 17. juli. Det er unionenes største frihandelsavtale noensinne, men har i stor grad gått under radaren her hjemme. Avtalen dekker et område som står for en tredel av verdensøkonomien og hvor det bor mer enn 600 millioner mennesker. Det sier seg selv at de økonomiske ringvirkningene vil være enorme. Norge er for øvrig ikke med i avtalen, og vi har heller ingen egen handelsavtale med Japan. Dagen før signeringen av Japan-avtalen kom EU og Kina med en felleserklæring om å trappe opp kampen mot klimaendringer. Dette understreker nok en gang EUs ledende internasjonale rolle i klimakampen, hvor man er helt avhengig av en felles global innsasts for å lykkes. Enda viktigere er det at stormaktene viser vilje og står sammen, etter at USA trakk seg fra Parisavtalen i fjor.

Når verdens mektigste land holder stø kurs mot økt proteksjonisme og isolasjon, er det gode nyheter for verdensordenen at EU står igjen som en stabil og troverdige klippe. Det er også i Europa Norges trygghet og fremtid ligger.