Jeg har jo hørt rykter om hersketeknikker og utålmodighet med mindretallet fra posisjonspartiene. Det var litt spesielt å se det så tydelig i mitt aller første møte

Av

Torsdag 17. oktober ble det nye kommunestyret konstituert. For oss som for første gang satt i salen som vaskeekte kommunestyremedlemmer var det en høytidelig, men samtidig en ydmykende opplevelse.

DEL

MeningerVi er 45 folkevalgte som skal representere 63.000 innbyggere i Sandefjord kommune, og vi er ansvarlige for at våre innbyggere skal få den beste skolegangen, et innholdsrikt kultur- og idrettsliv, mange skal få nytt husvære i gode nabolag og våre omsorgs- og helsetjenester skal være de aller beste. Det er vi 45 i salen som er fullt og helt ansvarlig for dette. Jeg er beæret og kjenner samtidig på følelsen av å ha litt prestasjonsangst.

Før møtet er det god stemning i rommet. Bilder skal tas, det er kake og frukt på bordet. Alle hilser på hverandre, sier gratulerer og ønsker oss nye velkommen. «Så flott», tenker jeg. Her er det en fin gjeng med ivrige, samarbeidsvillige og erfarne folkevalgte. Så settes det konstituerende møtet, og stillheten i salen senker seg. Agendaen for møtet er ganske enkel og forutsigbar – utvalg, råd, osv. som vi har snakket sammen om uformelt i en måned skal formaliseres.

Brått ble Theimann avbrutt

Alt går på skinner med opplesning av veldig mange navn fra valgkomiteens leder. Når det kommer til valg av ordfører og varaordfører er jo resultatet kjent, men her ønsker opposisjonen ved Arbeiderpartiet å vise våre velgere at det finnes et godt alternativ. Arild Theimann (Ap) går fram for å foreslå Hilde Hoff Håkonsen (Ap) som ordfører og Karin Virik (V) som varaordfører. Theimann har forberedt seg godt og begynner å si noen ord om hvorfor hans forslag er et godt alternativ. Etter et par setninger blir han avbrutt og bedt av møteleder om å ikke si mer. Theimann blir usikker og ser ut som om han lurer på om han hørte rett. I salen er det noen som vrir litt på seg – mange ser ukomfortable ut – ser på hverandre og lurer på hva som skjer.

Arild Theimann sier at han har rett til å si noen ord og viser til kommunestyrets reglement. Men ordfører svarer at det er han som bestemmer dette. Theimann rusler ned fra talerstolen med uforrettet sak, og jeg synes stemmingen nå har blitt litt pressende. Det er sendt et tydelig signal til oss nye – de mer erfarne er vel vant til at det skal være slik?

Hva med litt takhøyde?

Jeg har jo hørt rykter om hersketeknikker og utålmodighet med mindretallet fra posisjonspartiene. Det var litt spesielt å se det så tydelig i mitt aller første møte at her gjelder møteleders tålmodighet som måleenhet, ikke den folkevalgtes rett til å tale i kommunestyret, selv om innholdet ikke faller i smak hos alle. Så da må jeg huske å utstyre meg med «Reglement for saksbehandling i folkevalgte organer, Politisk reglement» (anbefalt lesning for dem med søvnproblemer) der jeg må være klar for å minne møteledere i kommunens styre og utvalg på kapittel 3, «Ordskiftet», der det står skrevet hva som begrenser representanters talerett – og det er ikke så mye. I hvert fall ikke et kort innlegg som begrunner et forslag fra talerstolen. Man kan jo også hevde at når man har en hyggelig, høytidelig og samlende konstituering, kunne det være fint med litt takhøyde og vise at vi som kollegium med et stort ansvar har toleranse og tålmodighet med hverandre.

Begrensning av demokratiet!

Jeg hører noen ringrever fra opposisjonen si «Det er en uting». Å avbryte en folkevalgt mens han eller hun utøver sin rett og plikt er ikke en «uting» – det er begrensning av demokratiet! Og en skikkelig Venstre-sak! Vi har programfestet at vi skal sikre demokratiet for alt og alle. Jeg har alltid sett for meg at dette gjelder Kina, enkelte land i Øst-Europa og lignende. Men vi begynner i det nære og går ikke av veien for å belyse der andre tier også i lille Sandefjord.

Mer åpenhet og mer demokrati – her er det jobb å gjøre!

Jeg er også vant til at ny ledelse sier litt om planer, at de takker for tilliten, ønsker nye mellomledere velkommen osv. Du vet – løfter blikket, høyner stemningen og skaper samhold. Vi hørte ikke så mye om dette. Kanskje Theimann hadde noe om det i sitt innlegg, men det får vi aldri vite.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags