Noe som har undret meg i alle disse årene er hvor lite helhetlig planlegging og samarbeid det har vært på tvers av kommunegrensene i dette bitte lille fylket Vestfold. Spesielt på samferdselsområdet. Det har virket som alle har sittet på hver sin egen lille tue og beskuet sin egen navle i stedet for å løfte blikket og se fylket som èn enhet hvor vi bor, forflytter oss og arbeider sammen.

Ensidig satsing på en nord-sydforbindelse er det samme som å tisse i buksa. Det gir kort varme og blir ubehagelig etterpå. En Vestfjordbindelse i tillegg til en oppgradering av nord-syd ved nåværende kanalbru vil bidra til å skape den "dynamikken" som vår region så sårt trenger.

Vestfold er som sagt lite, det er det minste fylket i Norge. Men avstander og tid er relative begrep. Vestfjorden ligger der som en barriere, tross korte avstander i luftlinje.

En forbindelse over fjorden vil åpne opp for kommunikasjon på tvers, nye muligheter til gavn for alle og viske ut grenser som ikke behøver å være der. Næringsutvikling, jobbmarked og arbeidsreiser, nærhet til Sandefjord Lufthavn/Torp , Borgeskogen, avlaste Tønsberg med sommertrafikken til øyene (eller er de redd for å miste den?), videregående skoleelever får flere muligheter til skolevalg, effektive og fremtidsrettede kollektivløsninger og mye mer.

Kort sagt, en Vestfjordforbindelse vil bokstavelig åpne opp Vestfold og gjøre fylket til enda bedre sted for alle. Vi har nå en unik mulighet som aldri kommer igjen.

Om en utredning av en Vestfjordforbindelse vil forsinke en ny fastlandsløsning med flere år? Hva så? Det må være bedre det enn å sitte igjen med en halvgod løsning og angre etterpå. Det er ingen skam å snu, hverken for politikere eller veibyråkrater.