Full fart på bygging av Vestfoldbanen!

Lars Egeland og Kristian E. Sommerseth

Lars Egeland og Kristian E. Sommerseth Foto:

Av

Det nye fylket Vestfold og Telemark har satt mål om å kutte klimautslippene med 60 % innen 2030. Da må vi redusere utslippene fra bil- og flytrafikk. Det går ikke hvis vi ikke får en moderne jernbane gjennom fylket.

DEL

LeserbrevRegjeringa skryter av at de bruker mer på jernbane enn noen annen regjering i nyere tid. Det er rett. Etter at jernbanen ble neglisjert i mange tiår startet veksten i investeringene og vedlikeholdet da SV satt i den rødgrønne regjeringa. I europeisk sammenheng er den norske jernbanesatsinga ikke spesielt imponerende. Den tyske regjeringa lanserte for noen dager siden en plan der de hvert år skal legge 2000 km nye skinner – like langt som fra Lindesnes til Hammerfest. Med en slik satsing ville det norske jernbanenettet vært fornyet på 2 år. Til sammenligning startet moderniseringen av Vestfoldbanen med bygging av dobbeltspor i Sande i 1993. Planen er at dobbeltsporet skal være ferdig i 2034. Nå hører vi uttalelser fra ledelsen i Jernbanedirektoratet og fra politikere i regjeringspartiene, som gjør at man kan frykte om hele fornyingsplanen sør for Tønsberg blir lagt på is.

Dobbeltspor fra Tønsberg og sørover
Det er en god nyhet at dobbeltsporet fra Nykirke til Barkåker skal være ferdig i 2024 – et år før planen. Den dårlige nyheten er at planarbeidet gjennom Tønsberg og sørover gjennom Sandefjord og Larvik ser ut til å stå i stampe. Det er krevende å bygge jernbane inn i byene. Men jernbanens store fordel er at du fort kan reise fra bysentrum til bysentrum. Dagens Vestfoldbane går i stor grad i en trase som ble åpnet av Kong Oscar i 1881. Når banen skal fornyes må man tenke mer på en effektiv trase som kan brukes i nye hundre år, enn å finne en trase som er mindre hensiktsmessig, men litt billigere. Vi er derfor svært bekymra over at regjeringa har signalisert at det er nettopp de billige løsningene de er ute etter. For Tønsberg vil det være en lite levelig løsning at jernbanebommene i sentrum skal gå ned 4 ganger i timen fra 2024.

Vestfold og Telemark kan ikke akseptere at det skapes usikkerhet omkring gjennomføring av resten av dobbeltsporet fram til Skien.

Grenlandsbanen
Den rødgrønne regjeringa startet arbeidet med å planlegge en sammenkopling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Det er en strekning på ca. 70 km mellom Porsgrunn og Brokelandsheia. Det vil bety at vi får en Sør-vest-bane som vil gi et jernbanetilbud til halve Norges befolkning – en bane som vil konkurrere med fly mellom Oslo, Stavanger og Kristiansand. Ikke minst for befolkningen i Vestfold og Telemark vil det bety et effektivt alternativ til fly og bil. Det er utført en konseptvalgutredning som var ferdig i 2016. Nå venter Bane-Nor bare på klarsignal fra regjeringa. Dette er et prosjekt som det haster med, ikke minst fordi man nå rusher med å bygge motorvei på deler av den samme strekninga.

Klimautfordringene krever jernbanesatsing
Det nye fylket Vestfold og Telemark er et fylke med store klimautslipp, rundt dobbelt så høye i forhold til befolkning, som andre fylker. Det skyldes i hovedsak industri, men også utslipp fra biltrafikk. Samtidig har Vestfold og telemark satt seg høye mål om kutt. I løpet av ti år skal klimautslippene reduseres med 60 % i forhold til 1990. I tida fra 1990 og til i dag har det ikke skjedd vesentlige kutt.

Det betyr at vi må tenke helt annerledes. I dag foretas 75,8 % av alle reiser med personbil. Vi kjører nest mest i Europa, og er på bunnen når det gjelder kollektivtrafikk. Dette må vi snu.
Biltrafikken er seksdoblet de siste 50 åra. Flytrafikken har økt 15 ganger og er de klimautslippene som har økt mest. Dette må vi snu. En ny jernbane vil kunne erstatte de fleste flyturer fra vårt fylke. Lengre bilturer må skje med tog. Skal vi klare å nå målene våre om klimakutt må den nye Vestfoldbanen stå ferdig i 2030 slik det opprinnelig var planlagt og Grenlandsbanen må realiseres så fort som overhodet mulig.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags