Gå til sidens hovedinnhold

Prioritering og helsekvalitet

Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Østlands-Posten)

ØP har 4. juli et oppslag hvor kommunalsjef Karen Kaasa karakteriserer lokaliseringen av administrasjonen for Helse og omsorg i Larvik sykehus lokaler som helt perfekt. Forut for dette oppslaget hadde en tidligere sykepleier ved Larvik sykehus stilt spørsmål ved om bruk av pasientrom til kontor er rett prioritering innenfor en trang økonomi..

Kommunalsjefen uttaler at «det var kommunestyret som i 2014 besluttet å samle tjenester på sykehuset.» Hun tillegger dermed kommunestyret ansvaret for nåværende utnyttelse av leieavtalen med SiV ved Larvik sykehus.

Kommunestyret stemte i juni 2014 for etablering av «Larvik helsehus» med et annet innhold enn hva det senere er blitt. Overskriftene for Larvik helsehus var samarbeid mellom Larvik kommune, Sykehuset i Vestfold og Vestfold fylkeskommune om gode og helhetlige pasientforløp, tett samarbeid mellom sykehusets poliklinikker og kommunale sykepleiepoliklinikker og bedre forebyggende helsetjenester. Fastlegene i Larvik advarte den gangen i et åpent brev til rådmannen om manglende realisme i planene. Vi pekte på at kommunen ikke måtte la seg smigre av SiV til å overta ansvaret for å fylle tomme lokaler i Larvik sykehus, og spesielt ikke med aktiviteter som hadde usikker helsegevinst og som ville medføre nedprioritering av kommunale akutte døgnplasser med tilstrekkelig kvalitet. Kommunalsjefen lyttet ikke til fastlegenes råd.

I dag, to år senere, er det god grunn til å stille spørsmål både ved kommunalsjefens prioritering innenfor en trang kommuneøkonomi og hennes forvaltning av fagkunnskap.

Sannsynligvis trodde kommunepolitikerne i juni 2014 at de stemte for videre utvikling av Lokalmedisinske Senter (LMS), en sak der kommunen hadde nedlagt et omfattende utredningsarbeid siden 2011. Hovedoppgaven for LMS var å bygge opp de kommunale akutte døgnplassene. Politikerne hadde avsatt 2,2 mill kr årlig til videre utvikling av planene, nettopp for å sikre god kvalitet i denne viktige helsetjenesten. Våren 2014 endret kommunalsjefen navnet fra LMS til Larvik helsehus. Mer alvorlig var det at hun i stor grad også endret innholdet i huset og foretok en nedprioritering av de kommunale akutte døgnplassene.

Under møtet i Omsorgskomiteen 4. juni 2014 spurte politikerne kommunalsjefen hvorfor de kommunale akutte døgnplassene ble så lite benyttet i Larvik. Hun svarte at fastlegene enda ikke var godt nok kjent med tilbudet. Dette svaret var tatt ut av luften. Grunnen til at fastlegene den gang som nå, benytter plassene i liten grad, er at kvaliteten på tjenesten ikke er god nok. Legebemanningen er både for lav og for ustabil. Innleggelse av pasienter i disse sengene er derfor ofte forbundet med usikkerhet om pasientene får det tilbudet de har behov for. Det fører til at fastlegene i stedet velger å legge pasientene inn ved SIV. I de første fem månedene av 2016 var utnyttelsesgraden for de kommunale akutte døgnplassene 33%.

I møte med fastlegene i juni 2016 uttalte kommunalsjefen at de kommunale akutte døgnplassene ikke kan prioriteres, fordi økonomien er dårlig. Gitt at Larvik kommune nå betaler millioner av kroner til SiV i overliggerdøgn er det berettiget å etterspørre kommunens kostnadsberegning av en oppgradering av de kommunale akutte døgnplassene til en tjeneste som innfrir ønskede kvalitetsmål, og hva det vil bety for antall overliggerdøgn ved SiV.

I brev til fastlegene hevder kommunalsjefen at dagens kommunale akutte døgnplasser i Larvik er helsemessig forsvarlige og viser til den nye forskriften om kommunens plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Det er imidlertid stor avstand mellom minimumskrav til forsvarlighet og det fastlegene og folk flest vil karakterisere som god kvalitet. En viktig forutsetning for å oppnå god kvalitet i helsetjenestene er at kommunen sørger for at medisinskfaglige argumenter blir vektlagt, slik det anbefales i Samhandlingsreformen.

Trolig kan Larvik lære noe av Helsehuset i Askim, tidligere Askim sykehus. Det betjener et befolkningsgrunnlag omtrent som i Larvik og har fast ansatte leger i døgnvakt. Belegget i de kommunale akutte døgnplassene er 90-100%, og akuttinnleggelser av eldre pasienter på Sykehuset i Østfold er redusert med 10%. Pasientene er fornøyde fordi de legges inn i det de opplever som et lite sykehus med nærhet til personalet. De pårørende er fornøyde, fordi de har sine kjære, med enklere akuttmedisinske problemer, i en liten enhet og ikke i et storsykehus.

I Askim brukes pasientrommene til pasienter, ikke til kontor for helsebyråkrater. Det er uforståelig at kommunalsjefen i Larvik med henvisning til kommunestyrets vedtak, anser utnyttelsen av lokalene ved Larvik sykehus som en perfekt plassering.

Kommentarer til denne saken