Politikerne må tettere på i eldreomsorgen!

LUNDEN: Stedet er utilfredsstillende fysisk tilrettelagt i forhold til personer med demens.

LUNDEN: Stedet er utilfredsstillende fysisk tilrettelagt i forhold til personer med demens. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Svar til Ellen Schjelderup om alders vennlig kommune: Som hun så forbilledlig illustrer i sitt leserbrev «En aldersvennlig kommune?» tror vi, leder og nestleder i HSO, på politisk engasjement som en forutsetning for gode tjenester for både ung og gammel i nye Sandefjord.

DEL

MeningerSB har de siste ukene formidlet mange og til dels sterke reaksjoner på pasienter og pårørendes opplevelser av våre sykehjemstjenester. Kommunalsjef Lise Tanum Aulie har tillitvekkende tatt ansvar og møtt de ulike sakene til publikums tilfredsstillelse.

Tiden er moden for et sterkere politisk engasjement for å sikre tilstrekkelig antall og kvalitativt gode sykehjemsplasser. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets leder og nestleder har vært på besøk på Lunden sykehjem med intensjon om å bli orientert om suksessfaktorene ved sykehjemmet.

Hva er de pårørende engstelige for å miste ved nedleggelse av dette sykehjemmet, og hva kan bevares? Det fremkommer hovedsakelig to faktorer som bidrar til å skape stor trygghet og tilhørighet blant pasienter og pårørende på Lunden: Det ene er knyttet til møbler og interiør, og det andre som fremstår som det viktigste, er at personalet i stor grad er engasjert til stede i pasientgruppa.

Vi har stor tro på at begge faktorene er mulig å ta vare på og bringe med seg fra det ene sykehjemmet til det andre. Besøket på Lunden har i tillegg ført til innsyn i en annen problemstilling som krever politisk oppfølging: Lundens utilfredsstillende fysiske tilrettelegging ift. personer med demens.

Det er høy faglig kompetanse blant de ansatte, og de har stor kunnskap om og kjennskap til den enkelte pasient. Det er godt arbeidsmiljø, og fagfolk velger å jobbe her selv om noen har svært små stillinger. Vi vet at 85% av alle pasienter på sykehjem har en kognitiv svikt, de fleste demenssykdommer er progredierende, slik at hjelpebehovet endrer seg gjennom sykdomsforløpet.

En stor andel av personer med demens har større eller mindre grad av atferdsavvik, og en andel av disse igjen har utagerende og til dels voldelig atferd.

Dette er en faglig situasjon som ikke kan løses med dedikert, engasjert og kompetente helsepersonell alene, ei heller med hyggelig og hjemmekoselig atmosfære. Det må være mange nok personer på jobb for å være trygg på å ikke bli stående alene med pasienter som har mistet kontrollen over seg selv. Det handler om organisering og hensiktsmessige arbeidstidsordninger og fysisk tilrettelegging og interiørmessige forhold som i mange situasjoner er en forutsetning for å kunne organisere og utøve den spesifikke pleien og omsorgen overfor denne pasientgruppen. Det er store individuelle forskjeller mellom hvilke omgivelser som er helsefremmende. Enkelte demensdiagnoser fører til store personlighetsendringer.

Dette er personer som trenger særlig oppmerksomhet og omsorg og hvor organisering og fysiske rammer har stor betydning for hvordan sykdommen kommer til uttrykk.

I denne totalvurderingen fremstår Lunden som ikke tilstrekkelig egnet for å ivareta pasientgruppen den er ment for. Årsaken må sees i sammenheng med at dagens sykehjemspasienter er mer psykisk syke, har mange fysiske sykdommer og lever mange år med omfattende funksjonssvikt sammenlignet med sykehjemspasienter for tiår tilbake. Vi har derfor fått større forståelse for vurderinger gjort om flytting av pasientene fra Lunden til Nygård.

Det vil fremdeles være krevende å ivareta trygghet for pasienter, pårørende og ansatte og bevare kvalitative gode tjenester i 3. etasje på Nygård. I motsetning til det nye sykehjemmet som er under planlegging er heller ikke 3. etasje på Nygård spesielt tilrettelagt for personer med demens, selv om de siste endringene som er under oppføring vil gjøre det bedre fysisk egnet og bedre tilrettelagt sammenlignet med Lunden.

Som politikere må vi kjenne til om bevilgede ressurser er tilstrekkelig for å imøtekomme innbyggernes behov for tjenester. Vi må engasjere oss i kvaliteten og forsvarligheten på tjenestene vi er ansvarlige for. Våre forventninger til tjenesteyterne må styre bevilgningene.Det finnes systemer for å fange opp misforhold mellom behov og tilbud bl.a. ved at ansatte melder HMS-avvik og faglige kvalitetsavvik.

Avvik er ikke ensbetydende med dårlig kvalitet, det kan like godt være tegn på årvåkenhet, høye faglige ambisjoner og vilje til endring. Men det gir oss likevel en formening om kvalitet og forsvarlighet på en tjeneste. I tillegg til en oppmerksomhet om kvaliteten er det en uttrykt bekymring i HSO hvorvidt vi per dags dato har tilstrekkelig antall sykehjemsplasser i kommunen.

Vi har tillit til at administrasjon, tildelingskontor og øvrige ansatte som er involvert i å vurdere innbyggernes behov for helsetjenester, påser at den enkelte blir forsvarlig ivaretatt, uansett om det er en sykehjemsplass som står klar eller pasienter og deres pårørende ønsker denne tjenesten.

Dersom pasienter lever ned mot forsvarlighetsgrensen i en periode før de får innvilget ønsket tjenestetilbud, er det mildt sagt uheldig og ikke standarden vi ønsker. Vi kjenner også til at mange kvinner i omsorgsyrker har en tendens til å yte over evne og gå på akkord med egne behov for å gi pasientene det de til enhver tid trenger.

Vi har som mål at arbeidsforholdene skal være helsefremmende både for pasienter og ansatte, slik at de ansatte som ønsker det, skal være i stand til å jobbe i full stilling til de når pensjonsalderen. Forskning tilsier også at mer helsepersonell i full stilling generelt vil bedre kvaliteten på sykehjemstjenestene.

En kartlegging om aktuelt og fremtidig behov for sykehjemstjenester er på trappene. Vi bør avvente disse resultatene før vi konkluderer om eventuelt behov for gradvis økning av sykehjemsplasser frem til nytt sykehjem står ferdig i 2020. HSOs politiske ledelse vil holdes orientert både om kvalitet og behov for flere sykehjemsplasser.

Dette skal skje ved tett kontakt med administrativ ledelse, orientering om avviksomfanget, særlig der det er nødvendig med økte ressurser for å lukke avvikene. Vi ønsker regelmessige møter med eldrerådet og andre interessegrupper for denne tjenesten, og ikke minst vil vi være tilgjengelige overfor brukerne og deres pårørende.

Et sterkt politikerengasjement er nødvendig for at Sandefjord skal nå sine mål om en verdig og faglig god eldreomsorg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags