Redaktøren bommer dessverre grovt i sitt forsvar for Sandefjords Blads dekning av opptøyene under SIANs provoserende og ufyselige markering på Torvet 23. april, den som førte til voldelige angrep fra motdemonstranter. Hun angripes for noe hun åpenbart hverken mener eller ga uttrykk for i kommunestyret 12. mai.

LES OGSÅ: Hvordan fikk du til dette Ulrichsen?

Stemningen i kommunestyresalen var helt klart på Yllka Neziris og Cathrine Andersens (Frp) side: Sandefjords Blad gikk litt for langt i sin teppebombing av saken fra tidlig morgen til arrangementets begynnelse og det videre forløp. Det var for eksempel ikke nødvendig å følge kommunens og politiets praktiske forberedelser time for time i forkant.

Slikt skaper forventninger blant dem som enten planla voldelige reaksjoner eller de som var på vippen til å møte opp eller ikke. Den beste medisin mot meningsytringer man ikke liker, er glemsel, stillhet og en rygg vendt mot provokatørene.

Det kan også stilles spørsmålstegn ved SBs dekning i dagene på forhånd – artiklene skapte opplagt forhåpninger hos bråkmakere – langt ut over kommunens grenser.

Selve dekningen av Torvslaget var ellers journalistisk profesjonelt utført. Lokalavisen kunne jo ikke være noe dårligere enn andre riksmedier som var til stede og på forhånd luktet blod.

Yllka Neziri og Cathrine Andersen var i sine bemerkninger mer opptatt av dimensjoneringen enn av at demonstrasjonen ikke skulle være omtalt, og det er nesten latterlig når redaktør Ulrichsen blåser seg opp ved å hevde at demokratiet henger i en tynn tråd i Sandefjord – fordi to politikere tillater seg å kritisere sider ved vinklingen.

LES HVA ULRICHSEN SKRIVER HER: Demokratiet henger i en tynn, tynn tråd – også i Sandefjord

Spesielt er det ille at redaktøren angriper en opprinnelig politisk flyktning, som nettopp flyktet fra et land uten demokrati og ytringsfrihet. Yllka Neziri vet mer om verdien av ytringsfrihet enn en A-mediaredaktør i Norge!

Dekning av slike hendelser krever store redaksjonelle ressurser, og det er naturlig at en redaktør og hans medarbeidere i ettertid setter seg ned og foretar en debrief, med spørsmål om alt ble gjort riktig. Det er da de virkelig ærlige og profesjonelle holdningene kommer frem. Konklusjonene, erfaringene, kan benyttes til å gjøre den journalistiske jobben bedre i lignende situasjoner senere. Eller mener Ulrichsen at alt var perfekt, uten plett og lyte?

Så må jeg minne om Redaktørplakatens ord om at «Redaktøren skal arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet».

Det siste gir redaktøren et albuerom, en grad av skjønn i forhold til dimensjonering, tittelsetting, typografiske virkemidler og bildedekning.

Jeg tror ingen i kommunestyresalen sist torsdag mente det redaktøren hevder i sin pompøse lederkommentar lørdag. Urichsen har avslørt seg som en ytterst hårsår person, og er fra før kjent som en typisk «klikk-redaktør». Men han fikk iallfall en anledning til å angripe representanter for to partier han ikke liker.

LES OGSÅ: Konsekvenser etter SIAN-markeringen: – Markant nedgang i omsetning