Gå til sidens hovedinnhold

Den nye diskrimineringen

Artikkelen er over 1 år gammel

21. juni 2019 skrev ansvarlig redaktør I Sandefjord Blad Steinar Ulrichsen sin mening: «Stolte flagg – men en smålig diskusjon». Hovedpoenget hans er at Pride-flaggene bør vaie i Sandefjord, fordi det gjør alle andre, og at Pride er en feiring av kjærligheten.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

KrF-representant Mentzoni har stemt imot innkjøp av regnbueflaggene, og har begrunnet det med at flaggene representerer alle filer bortsett fra heterofile. Noe som selvfølgelig er diskriminerende for oss heterofile.

Som listekandidat for Partiet De Kristne vil jeg argumentere MOT heving av Pride-flagg i Sandefjord. Argumentet er politikken Pride representerer.

Det er organisasjonen FRI som arrangerer Pride-parader i Norge. Jeg opplever paradene som en maktdemonstrasjon. I FRI sitt arbeidsprogram for 2018–2020 kan vi lese at de går inn for flere enn to partnere i forhold, noe som kan tolkes som at de vil legalisere polygami. I disse forholdene er barn en del av «familien».

Slike forhold mener de bør allment aksepteres som likeverdig med heterofilt ekteskap. De vil jobbe for økt forståelse for sadisme/masochisme, noe som tydelig preger Pride-paradene og gjør de lite egnet for barn. Claphaminstituttet i Sverige gikk i 2018 systematisk gjennom Pride sitt program og ideologi, den inkluderte også oppmuntring til mer prostitusjon og rusmidler som økte den seksuelle opplevelsen.

Konklusjonen var at Pride har lite med kjærlighet å gjøre.

Når Sandefjord kommune hever regnbueflagg, markerer kommunen en støtte til denne politikken.

Ungdomsskolene har seksualundervisning i en uke for 9. trinn. Mye av undervisningen er bra. Til Bugården kom også representanter fra FRI og underviste i Rosa kompetanse, som er deres ideologi. Dette innebærer også læren om de ca. 50 seksuelle og kjønnsmessige varianter som gir våre barn et nytt livsprosjekt: er jeg egentlig en gutt, pan eller trans? Representanten for Rosa kompetanse innrømmet at ingen av disse kjønnene viser seg biologisk, men det er noe sjelelig. Jeg vil derfor konkludere med at det hele er trosbasert.

Når representanter fra FRI kan forkynne sin ideologi og sin troslære på skoler og i barnehager, hvorfor blir ikke folk som Øyvind Benestad invitert til de samme skolene og barnehagene for å forklare det tradisjonelle synet på kjønn, ekteskap og seksualitet? Benestad er daglig leder for Stiftelsen MorFarBarn og prosjektleder for samlivsbanken. Dette er diskriminerende.

Seksualundervisningen fokuserte lite på at ungdommen kan vente med sex til de er gift, på at nakenhet gjør en ungdom ekstra sårbar og på 16 år som seksuelle lavalder. Heller ikke på ungdommens personlige ansvar når ei jente blir gravid. Enten får de et barn de har ansvar for resten av livet eller de blir ansvarlige for mord på eget barn.

Legg merke til at Pride-ideologien handler om seksuelt mangfold, ikke mangfold i betydning meningsmangfold. Kristne som har et annet syn på ekteskap, sex og kjønn, blir i stedet utsatt for sjikane og stigmatisert som «homofob», «fundamentalist», «hatefulle». I hele tatt er Pride-ideologien lite åpen for annerledes tenkende. Den er fullstendig ensrettet i tankegangen og er totalitær. De som ikke er enig skal mobbes til taushet. I Canada protesterte Jordan Peterson, professor i psykologi ved University of Toronto, mot et lovforslag som ville gjøre det til «hatechrime» å omtale en transperson med «feil» «kjønn». Dette gjorde ham til en fiende av politisk venstreside internasjonalt, som Pride-ideologien er en gren av. Legg merke til at NRK sjelden omtaler professoren i vennlige ordelag.

Pride-ideologien gjør homofile og transpersoner til ofre som alle skal betjene.

Partiet De Kristne støtter organisasjonen Til Helhet sitt sjelesorgsarbeid blant homofile og transpersoner.

Partiet De Kristne mener at i vårt samfunn skal ingen utsettes for krenkelser eller vold. Ekteskapet ble innstiftet av Gud for å være mellom en mann og en kvinne. Partiet mener at staten ikke skal legge seg opp i hvordan folk velger å leve privat. Folk må få lov til å kle seg slik de vil. Om menn liker å kle seg i dameklær så er det helt greit, men hvis de forlanger at andre skal være med i deres illusjon og at transpersonene vil diktere hvordan andre skal oppfatte dem, blir det et maktovergrep ovenfor allmennheten.

Jeg har rett og frihet til å oppfatte andre som jeg vil. Hvis noen kvinner opplever det som utrygt at menn i dameklær, som kaller seg lesbiske, bruker offentlige bad for damer, så bør myndighetene ta hensyn til kvinners trygghet.

Pride representerer en verdensvid bevegelse. I 2006 ble Yogyakarta prinsippene vedtatt av FN, og Norge som stat forpliktet seg til å følge opp disse i sitt eget land. I 2017 kom tillegg til Yogyakarta prinsippene som blant annet hevder at kjønnsskifte for transpersoner er en menneskerett.

Dette har Norge forpliktet seg på å følge opp. I Norge er seks år lavalder for å «bestemme sitt eget kjønn». Jeg ser Pride-ideologien sitt inntog i skoler og barnehager i denne sammenheng. Partiet De Kristne tar avstand fra Yogyakarta prinsippene. Vi vil ikke godta hele pakken, selv om deler av politikken er god, men vil selv utarbeide en plan for Norge.

FN utøver press på kristne og muslimske land i Afrika og Asia, for å få de til å anerkjenne det vi kan kalle Pride-ideologien. Landene nektes bistandsmidler fra FN, hvis de ikke lystrer. FN sender homofile aktivister til disse landene for å veilede befolkningen, noe som fører til ny oppblomstring av hiv og AIDS.

Lederne i landene er fortvilet og har flere ganger talt i FN om saken, men FN mener at homofiles sexliv er viktigere enn å redde menneskeliv. Partiet De Kristne vil motarbeide FNs kulturimperialisme. https://fwipetitions.org/cultural-imperialism/

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.