Ikke bare mange av fuglene våre, men over ulike 6.000 arter i Norge er avhengige av døde trær. Derfor er slike trær så viktige å bevare, både i skogen og ellers i landskapet – til og med i hagen din! Vi trenger en nullvisjon på tap av gamle naturskoger og trær her i Sandefjord.

«Men det ser så rotete ut. Kan de ikke bare rydde opp litt?» sa en dame til meg i et selskap i Andebu på lørdag, etter å ha sett meg på TV for ikke lenge siden, der jeg snakket om gamle eiketrær og at de er viktig for artenes overlevelse.

Selv om hun skjønte at det er viktig å bevare gamle og døde trær fordi mange utrydningstrua arter spiser og bor der, var hun ikke helt enig i at det ser pent ut med trær som står og er døde eller ligger på bakken og brytes ned. Hun skulle så gjerne ha rydda opp litt.

Selv synes jeg gamle og døde trær er både verdifulle, viktige og vakre, bringer fram eventyrskogsfølelsen og øker opplevelsen i og tilhørigheten til et skogområde. Men sånn er det åpenbart ikke sånn for alle. Hvorvidt man synes at en «rotete» og variert skog er fin, kommer visst an på øyet som ser, men kanskje handler det også om kunnskap?

Om man lærer at halvparten av de trua artene i Norge lever i skog og at de sliter i mangel på gamle og døde trær, er det kanskje litt lettere å tenke på slike trær som en viktig og verdifull ressurs, ikke bare noe som bør ryddes vekk?

Og når man lærer at den gule svovelkjuka på eiketreet ikke er en farlig parasitt, men huler ut treet så det lever enda lenger og kan bli mat og bolig for opptil 1.500 ulike arter og like mange individer som det lever mennesker i Oslo by, så kan man kanskje kjenne litt gjensynsglede neste gang man treffer akkurat den soppen?

LES OGSÅ: Sandefjord trenger flere skogreservat

Jeg blir hvert fall mer og mer glad i gamle trær og gammel naturskog etter hvert som jeg lærer mer om alle artene som er avhengige av slike trær og skog for å overleve.

Ta hakkespettene våre for eksempel, de trenger gamle og døde trær for å finne mat og lage reirhull. Ingen av hakkespettene trives i granplantasjene. De trenger morkne trær det er mulig å hakke i, ikke nye grantrær uten insekter og med altfor hard ved. I Sandefjord, som på resten av Østlandet, har hvitryggspetten forsvunnet i mangel på de rette trærne.

Heldigvis har vi alle de andre hakkespettene, men også gråspett og tretåspett er svært sjeldne, de har strenge krav til andel gamle morkne eller døde trær og finnes derfor ytterst få plasser i kommunen.

Dvergspett og svartspett er det litt flere av.

De trives også best i gammel skog, men er litt mindre kravstore. Flaggspett og grønnspett, som er de vi har flest av i Sandefjord, er avhengige av høystammet naturskog, men tåler skog med litt lavere andel gamle og døde trær.

Hakkespettene er litt fine på det og bruker gjerne reirhullet sitt bare en sesong.

LES OGSÅ: Hvorfor er gamle hule trær så viktige?

Dermed fungerer de som skogens snekkere og lager bolig til en rekke andre arter, både hulerugende fugler og andre dyr. Jo færre hakkespetter, desto færre reirhull til andre arter. Gamle og hule trær er en stor mangelvare, og vi prøver å bøte på problemet med å snekre fuglekasser.

Men vi klarer nok aldri å snekre så mange fuglekasser som det fantes reirhull i skogene opprinnelig, og ikke bidrar disse kassene med alle godsakene, som insekter og larver, fuglene finner å spise i de gamle trærne heller. Så det enkleste tiltaket for å redde artene er å la de gamle og døde trærne få stå i fred. Både i skog, hager, i parker og langs veier – ja, overalt der det finnes gamle og døde trær.

La dem stå og få lov til å bli gamle og dø i sitt eget tempo, la dem stå og være døde til de faller overende og la dem da bli liggende til glede for alle sopper, moser, insekter, fugler og dyr som trenger dem – og for oss som liker naturen litt rotete. Med mål om null tap av gamle naturskoger og trær ellers i landskapet, kan Sandefjord bli en foregangskommune for å bevare hakkespettene og alle de trua artene i skogen.

LES OGSÅ: Kan redninga for fjordene ligge på jordene?