(Nettavisen:): I løpet av november har frykten for strømrasjonering til våren forsvunnet. Statnett har friskmeldt det norske vannkraftsystemet.

Enorme mengder nedbør har gjort at vannmagasinene ikke lenger er historisk tomme, men har mer vann i seg enn de pleier å ha.

I Europa har lagrene med gass aldri vært fullere. De har vært så fulle at skip med gass (LNG) har måttet stå i kø og vente på at det har vært mulig å tømme lasten.

Og selv om gassprisene fortsatt er historisk svært høye, er prisen likevel ned godt over 60 prosent sammenlignet med toppen.

På toppen av det hele er prisen på CO₂-kvoter redusert nesten 20 prosent fra toppen. Dermed er det billigere å produsere strøm fra gass og kull enn tidligere.

Ting normaliseres – prisene øker

Tilsynelatende har alle tidligere forklaringer på høye strømpriser forsvunnet.

Men denne uken er likevel ekstremprisene tilbake. 6,5 kroner per kWh må man betale i Midt-Norge onsdag, samtidig som man ikke får et rødt øre i strømstøtte. I Sør-Norge er det ikke nevneverdig bedre. I Nord-Norge begynner man nå også å se prisene landsdelen så langt har vært skånet for.

På Nasdaq-børsen økte prisen for «nordisk strøm» i andre kvartal (april, mai og juni) med 23 prosent på tirsdag. Onsdag fortsetter den videre opp. Hva i himmelens navn er det som er i ferd med å skje?

Krisen er ikke over

Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, når man skal forklare at «alt er normalt, men det er krise».

Men la oss begynne med Norge: Selv om prisene her er høye, er de enda høyere i landene rundt oss. Det at rasjoneringsfrykten er over, har ført til at prisene i Norge igjen er tilbake på «billigere» enn landene rundt oss.

Tidligere i år var vi «dyrere» enn landene rundt oss, fordi vannkraftprodusentene ble tvunget til å spare på vannet. Dermed måtte Norge kjøpe strøm fra våre naboland, og dermed måtte prisene være høyere.

– Den gode magasinfyllingen har presset prisforventningen i markedet i Sør-Norge betydelig lavere enn prisene i Europa, forteller kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting til Nettavisen.

Før helgen var det ventet at norske priser skulle være rundt 15 prosent billigere.

Så var det dette med strømkablene da

Men selv om vannmagasinene nå er tilbake på historiske normale nivåer, er det noe som ikke er tilbake på normalen: Norges evne til å eksportere strøm.

De to siste strømkablene til England og Tyskland har gitt Norge utvidet eksportmulighet sammenlignet med «normalen» tilsvarende to store kjernekraftverk – nærmere bestemt 2,8 GW.

Dette betyr at eksportkapasiteten (og import) til Norge har økt med omtrent 2 TWh i måneden, eller 24 TWh gjennom året. Det er mer enn lagringskapasiteten til strømområdet i vest (NO5).

Dette kommer på toppen av en kapasitet som allerede var høy nok fra før til at norske og europeiske priser fulgte hverandre ganske tett.

Tallene er ikke så veldig viktige, men resultatet er at Norge i enda større grad enn tidligere har bundet seg til europeiske strømpriser. Norge kan fortsatt bli en egen prisøy med mye lavere priser enn alle andre steder, slik Nord-Norge har vært fram til nå. Men for å oppnå det, må det være mye mer vann i norske kraftmagasiner enn tidligere – og mye uregulert kraftproduksjon fra spesielt vindkraft. Det skal mer til enn at vi har normalt fulle vannmagasiner.

Historisk har europeiske strømpriser vært noe høyere enn norske, men nå er europeiske priser spinnville. Hvis prisene mirakuløst skulle normalisere seg i Europa, tror ekspertene at prisene i Norge ville fulgt med ned umiddelbart.

Europa har flere (kjerne) problemer

Men Europa ser ikke ut til å få noe mirakel over natten. I stedet står utfordringene i kø.

La oss begynne i vårt naboland Sverige. Dit har vi ikke bare «strømkabler», men det norske og svenske nettet er i stor grad ett felles nett. Og svenskene har store problemer.

Landets nest største kjernekraftverk er ute av drift mesteparten av vinteren – mens det aller største har driftsproblemer. Det skal tas ut av drift i perioden 9. til 18. desember for å forsøke å rette opp problemene. Dermed forsvinner mye strøm fra markedet. I fjor var dette perioden da prisene virkelig eksploderte. På toppen av det hele blåser det lite.

I Finland sliter de med å få sitt nye kjernekraftverk i stabil drift, og de jobber med å skifte pumper som var ødelagt. Tidligere har de fått mye strøm fra Russland, men den importen ble det bråstopp av etter at Finland søkte NATO-medlemskap. De frykter derfor blackout i perioder til vinteren. Finland er koblet til både Norge og Sverige.

England er fortsatt i en situasjon der det er for lite strøm når forbruket er som høyest. Både mandag og tirsdag passerte strømprisen i England på det høyeste 12 kroner før avgifter.

Frankrike produserer normalt mer strøm enn de bruker, men de har massive problemer med sin kjernekraftproduksjon. Vedlikehold har tatt lengre tid enn ventet, og de importerer nå enorme mengder strøm fra både Belgia og Tyskland. Det at Belgia nylig avviklet et av sine kjernekraftverk har ikke hjulpet. Og flere skal de fjerne.

For mye eller for lite strøm

Tyskland har som kjent utsatt stengingen av sine siste kjernekraftverk, som har skapt mindre problemer på kort sikt, men Tyskland har likevel sammen med Danmark et stort problem:

Når det blåser masse, så genereres det mer strøm enn det egentlig er behov for. Det er i stor grad dette som skjedde gjennom november, og som førte til lave strømpriser også utenfor Norges grenser. Tidvis har strømprisen vært negativ, for å hindre at det produseres mer strøm.

Men når det ikke blåser, har man for lite strøm. Da må man fyre opp den dyreste kraftproduksjonen, som presser prisene opp.

Kullkraftverkene er dyre, men det virkelig dyre er gasskraftverkene.

– Men gassprisen har gått ned, og lagrene er fulle, vil noen da innvende.

Og ja, det er de – selv om tappingen nå har startet. Men lagrene er fylt opp fordi man har betalt ekstremt høye priser for å få kjøpt gass å fylle lagrene med.

– Gassaktørene som har kjøpt gassen som nå ligger på lager vil ønske å få dekket sine innkjøpskostnader pluss en normal avkastning. Det vil si at de vil ønske innkjøpskostnad + lagringskostnad før de tapper av lageret for å selge, sier Marius Rennesund.

Denne gassen er historisk dyr.

I tillegg er det slik at gasslagrene til Europa på ingen måte er nok til å holde gjennom vinteren. De trenger påfyll.

– Vi er avhengig av en jevn strøm av LNG gjennom vinteren. Det vi har i lageret er ikke nok til å dekke forbruket. Vi ser at kostnadene for LNG også er høye for tiden, sier Rennesund.

Europa kjemper om de samme forsendelsene av LNG som hele resten av verden, og må ganske enkelt betale mer enn andre for å få nok. «Heldigvis» for Europa er etterspørselen i deler av Asia lavere enn den kunne vært grunnet blant annet pågående koronarestriksjoner.

Hvor dyrt er egentlig strøm fra gass?

Dermed er vi fortsatt i en situasjon hvor det er prisen på gasskraft i Europa som i stor grad styrer strømprisene. Det store spørsmålet er hvor dyrt det egentlig er å produsere denne gassen.

Prisen på gass styres i stor grad av prisen på den nederlandske TTF-børsen. Her omsettes gass i euro per MWh – som tilfeldigvis er det samme som strøm omsettes for på Nordpool-børsen. For tiden koster gassen rundt 130 euro per MWh – eller 13 eurocent per KWh.

Men dette er viktig: Én MWh gass er ikke det samme som én MWh med strøm. For gass er det snakk om det teoretiske energiinnholdet, som er omtrent det du får ut av å brenne gassen for oppvarming hjemme. For å konvertere gass til strøm må det gjennom et gasskraftverk. Avhengig av hva slags anlegg gassen brennes i, sitter man igjen med rundt 35–60 prosent av energien. Rundt regnet forsvinner halvparten.

I tillegg må det betales for CO₂-utslipp. Og selvsagt for arbeidskraft og investeringer.

Rennesund forteller at med gasspriser på rundt 130 euro, er marginalkostnaden for å produsere strøm fra gass omtrent 300 euro per MWh, som for tiden er rundt 3 kroner per kWh uten noen form for avgifter.

I tillegg kan andre effekter komme inn, som budkamp i kalde situasjoner, som presser opp prisene enda mer.