Om det er hold i utsagnene fra Arkitektopprøret og fra Audun Tjomsland så menes det at plan- og bygningsloven er under destabilisering og at demokratiet ikke lenger virker godt nok i denne type saker.

Uenighet = demokratiets fall?

Før vi legger dette til grunn som en sannhet, så bør nok demokratiets påståtte fall i slike saker undersøkes noe nærmere. For vi snakker jo her om lokaldemokratiet. Det som til slutt forvaltes av våre lokale politikere fra mange partier, også her i vår kommune.

Men betyr uenighet om hvordan nye bygg skal utformes i byrom og andre steder at lokaldemokratiet rister i grunnvollene? I så fall står vel demokratiet bare for fall for de som ønsket noe annet enn det som ble sluttresultatet i den enkelte sak?

Konflikter ikke til å unngå

Det vesentlige for de av oss som er interessert i hvordan lokaldemokratiet forvaltes og fungerer i vår kommune, må jo være at regelverk følges, at hensyn tas, ikke minst til de som eier arealer og ønsker å forvalte de annerledes i fremtiden, og at berørte instanser og parter høres. Så vil avgjørelser bli tatt med ulik vektlegging av sakens argumenter. Ofte er det jo konflikten eierskap opp mot naboskap og andre interesser som kommer til overflaten og som de folkevalgte politikere må skifte vær og vind i.

Legger vekt på forskjellige ting

Da kan det ofte bli sterke meningsutvekslinger mellom de som har sine interesser involvert. Min erfaring er at lokale politikere prøver å utøve sitt beste, fornuftige skjønn i denne type saker. Med utgangspunkt i best mulige saksfremlegg fra kommunens administrasjon. Det gjelder politikere fra alle partier, men selvfølgelig med forskjellige vektlegginger av sakenes innhold.

Alltid noen tapere

Så blir det til slutt et flertall for noe, i større saker ofte et bredere flertall på tvers av partigrenser. Men likevel sitter noen tilbake og skulle ønsket det annerledes.

Les også

Vi er på vei inn i en verden med byggeprosjekter hvor arkitekter og byggherrer stadig får større og friere spillerom til å utforme våre boligarealer og våre byrom uten påvirkning fra oss som bor her

Men det er jo ikke et bevis på at demokratiet er utilstrekkelig. Det betyr bare at et flertall mente noe annet.

Ikke arkitektene som bestemmer

Arkitekter er gjennom årene en både utskjelt og lovprist yrkesgruppe. Alt etter hva vi liker til enhver tid. Lovprisningene kommer derfor ofte i historisk ettertid … Men arkitekter bestemmer ikke over hvordan byrom og bygninger skal se ut noe sted. De kan bli engasjert til oppdrag, vinne arkitektkonkurranser osv. Men de bestemmer ikke sluttresultatet, og det blir feil å gi de skylden for utviklingen av byggeskikk man ikke liker.

Mer saklighet, takk

Det ansvaret må politikerne ta, de tilhører jo for øvrig også ofte en utskjelt gruppe, men kanskje ikke så ofte lovprist …

Så kan det nok også være bra for demokratiet at meningsutvekslingene underveis foregår på saklige nivåer, også opp mot de aktuelle politikere og partier. Selv i saker som engasjerer sterkt.

Er det sånn vi vil ha det?

Det bør alle parter i stridssaker tenke litt gjennom, enten det nå gjelder byggesaker eller andre politiske temaer.

Vi ser jo i disse dager at meningsutvekslinger og politisk arbeid også her lokalt medfører at personer betakker seg for å være en del av politiske avgjørelsesprosesser.

Hvis det er noe som virkelig bidrar til svekkelse av demokratiet så må det vel være nettopp en slik utvikling i kjølvannet av sterk uenighet.