Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Siden Norge har grunnlovfestet rett til ytringsfrihet, kan verken kommune eller politi nekte SIAN å komme tilbake. De har derfor fått tillatelse til å holde en ny markering der de skal få fremføre sitt innskrenkende verdisyn i en provoserende språkform. Men ingen må misforstå tillatelsen til å være det samme som «ønsker SIAN velkommen», slik vi så enkelte gjorde i våres.
Det er det samme som å polarisere debatten om ytringsfrihet, og er ingen tjent med på sikt. Også religiøse minoriteter er tjent med en tydelig og robust ytringsfrihet.
Det er uansett forutsigbart hva SIAN vil si og hva de vil prøve å få til.
Deres retorikk bekreftes når det kastes stein, ødelegges politibiler og politiet må bruke store mengder tåregass for å holde horder av pøbler under kontroll. Det var akkurat det som skjedde sist, og det er akkurat derfor SIAN nå er så ivrige etter å komme tilbake.
Vi som er i stand til å puste med magen å se det hele fra avstand, vet at selv om flere enkeltpersoner lar seg rive med og gjør idiotiske og farlige ting i en tilspisset demonstrasjon, betyr ikke det at all integrering er forfeilet.
Det er likevel veldig bra at de grenseoverskridende handlingene som skjedde på torvet 23. april er etterforsket, og at dommene faller nå rett før neste markering. Skal dommene virke preventivt må de jo falle nettopp nå.
LES OGSÅ: Politiet med oppfordring: – Forrige markering gikk ikke så bra, det var en trist dag for Sandefjord
Jeg håper også at barnevernet ser nærmere på bruken av barn under den voldelige demonstrasjonen. Her er det flere voksne som åpenbart trenger veiledning.
Det viktigste motstanderne av SIANs budskap nå kan gjøre – og jeg regner meg selv for å høre til i denne gruppen – er å ikke møte opp på Torvet lørdag.
Det vil bare være med på å gi SIAN det de ønsker, nemlig bygge opp om en polarisert og hatefull stemning som igjen bekrefter deres retorikk. Det beste som kan skje er at de må tale for et tomt og uinteressert torv. Det er da sjansene er størst for at de ikke gidder å komme tilbake.
LES OGSÅ: Viser støtte i en stille «motdemonstrasjon»: – Jeg vippser en kaffe
Alle vi andre, det store flertallet, bør uansett være så forankret i våre verdier, at vi skjønner at de ikke blir truet av hva noen hatefulle få lar skurre ut av en medbragt høyttaler en lørdag ettermiddag.
Vi har ingen plikt til å møtte opp for bli krenket av hva noen få ytterliggående mennesker sier. Jeg har heller ikke et ansvar overfor medborgere som insisterer på å bli krenket av hva slike grupperinger ytrer, i alle fall så lenge de er uten makt og innflytelse.
Det vil nemlig alltid være tullinger som roper etter oppmerksomhet– og dem er det en menneskerett å gi blaffen i.