Gjerdene ved Truberjordet

Jensen hevder at gjerdene ved Truberjordet er lovlige fordi dette er innmark. Det er ikke disse gjerdene frilufts- og naturvernorganisasjonene har angrepet, og som er problemet for allemannsretten til befolkningen i Sandefjord, og som har redusert muligheten for å drive friluftsliv i dette området i forhold til tiden da Christensen-familien var eier av eiendommen.

Hensikten ved friluftsloven er å øke allemannsretten i Norge og ikke redusere den kraftig, slik som her. Jeg viser til formålsparagrafen § 1 i friluftsloven hvor det fremgår at friluftslivet skal «fremmes».

Problemet i dette området er at grunneieren like før Stortinget lovmessig forbød slike tiltak, fjernet skogsveien langs åsen i vest ved Truberjordet og som ble benyttet av så mange trimgrupper i Sandefjord på deres tur på den såkalte «Yxney-runden» til Engebukta, videre på grusveien og stier over mot Strandvika og så tilbake på østsiden av halvøya. I tillegg til å fjerne skogsveien ble det satt opp et gjerde som stenger ferdselen i utmarka langs åsen mot vest og fram til Engebukta.

Dette har ikke Sandefjord kommune formelt tatt standpunkt til lovligheten av, på tross av at partier fra mindretallet og friluftsorganisasjonene har tatt dette opp gjentatte ganger. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at dette stengslet ikke har noe med Yxney-avtalen å gjøre.

Porten ved Engebukta

Det neste hinderet for Yxney-runden er porten ved Engebukta, som stenger ferdselsveien og atkomsten til i praksis sørvestsiden av øya. Denne veien er en privat vei åpen for ferdsel til fots og med sykkel i henhold til friluftslovens regler. Jensen stiller spørsmål ved hvorvidt den går over innmark ved den såkalte «Fiskehytta», men problemet med det resonnementet er at da det ble gitt dispensasjon til å flytte «Fiskehytta» nærmere veien og sandstranda, så sier de regionale myndighetene at de kan akseptere dispensasjon dersom dette ikke får betydning for allmennhetens rettigheter i området.

Les også

- Vi må leve med de fantastiske turmulighetene som finnes på Yxney

Dette ser flertallet i planutvalget i Sandefjord kommune helt bort ifra når de godkjenner porten, riktignok bare i forhold til plan- og bygningslovens regler og ikke friluftsloven. Det er en vurdering i forhold til friluftsloven organisasjonene nå ønsker.

Christensen-familien klagde aldri

Det er for øvrig underlig at Christensen-familien aldri klaget på ferdselen forbi denne «Fiskehytta».

Jensen viser til Yxney-avtalen. Men den gir ikke anledning til å sette opp noen stengsler på øya. Det har heller ikke offentlige organer anledning til å gjøre i en avtale med en grunneier. Siden Jensen også viser til Kongsbakke-saken (Eftang i Larvik) fra 2008, passer det godt å sitere fra denne dommen: «Kommunen vil heller ikke ved avtale med grunneier kunne begrense allmennhetens rettigheter.»

Det er riktig, som Jensen viser til, at Høyesterett i denne saken aksepterte en port på en stikkvei til to hytter. Men denne veien hindret ikke allmennhetens mulighet til ferdsel i området. Stien langs kysten og til stranda nedenfor er åpen for alle, og det var en alternativ sti ned til stranden like ved porten for dem som kom fra parkeringsplassen. Noe av diskusjonen i saken gikk på hvor mye ulempe det var å ta seg fram på denne stien.

Språket

Jeg beklager at det i denne saken har vært nødvendig med noe grovt skyts i et forsøk på å nå fram til flertallet i kommunen. Men det har ikke vært lett å få kommunen i tale i denne saken, og derfor nødvendig med «utestemme».

Det er ikke alle som kan storme Capitol Hill for å bli hørt, men så det er heller ikke lett å nå fram til Rådhuset i Sandefjord, vårt Capitol Hill.