Gå til sidens hovedinnhold

Det ikke skal mye til for at forbudet mot seksuell trakassering er overtrådt

#Meetoo startet som en kampanje i sosiale medier høsten 2017, ved at kvinner over hele verden delte historier om overgrep og seksuell trakassering. Begrepet ble imidlertid første gang brukt av aktivisten Tarana Bruke allerede i 2006. I Norge førte kampanjen til at en rekke maktpersoner måtte forlate sine posisjoner.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forbudet mot seksuell trakassering ble i norsk rett vedtatt allerede i 2002 ved en endring av likestillingsloven av 1978. Bakgrunnen for endringen var negative konsekvenser for den som rammes og miljøet der slik trakassering forekommer. EU kom i 2006 med et likebehandlingsdirektiv som har som formål å sikre likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet. Direktivet anviser et minimum, og det er derfor ikke forbudt å vedta strengere regler i det enkelte land.

Plagsomt og uønsket

Likestillingsloven 2013 § 8 forbyr trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Loven definerer seksuell trakassering slik:

«Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.»

Enstemmig Høyesterett

Høyesterett behandlet nylig en sak (HR-2020-2476- A) om seksuell trakassering. Retten anså «seksuell trakassering» og at den måtte være «uønsket» som grunnvilkår for at bestemmelsen skal få anvendelse. I tillegg må den seksuelle oppmerksomheten være «plagsom», noe som angir terskelen for forbudets rekkevidde. Retten mente også at lovens begrep «seksuell trakassering» har et videre innhold enn det som følger av en naturlig forståelse av uttrykket «trakassering» som leder tanken hen på bevisste, gjentakende og mer alvorlige handlinger. Retten viste også til at forbudet var videreført i någjeldende likestillings- og diskrimineringslov § 13, uten at dette innebærer innholdsmessige endringer av betydning.

Anla sak mot kunder

Saken gjaldt en kvinnelig industrimekaniker som hadde anlagt sak mot to kunder av bedriften hun arbeidet i med krav om erstatning og oppreisning. Hun hadde også fremsatt krav mot arbeidsgiveren som hadde betalt den idømte erstatning før saken ble behandlet av Høyesterett.

Den ene kunden hadde ved en anledning lagt hendene under genseren på nedre del av ryggen til kvinnen og ved en senere anledning latt som om han skulle ta henne i skrittet. Den andre kunden hadde over tid oppsøkt kvinnen og blant annet kilt henne i midjen. Handlingene skjedde mens kvinnen var i arbeid som eneste kvinnelig ansatte på et mekanisk verksted med 15 ansatte.

Flere episoder fjernet all tvil

Retten kom enstemmig til at begge kundene hadde overtrådt lovens forbud mot seksuell trakassering. Den var i tvil om det å legge hånden under genseren på ryggen hennes isolert sett var en krenkelse, men så dette sammen med den senere episoden der vedkommende lot som han skulle ta henne i skrittet og fant at handlingene samlet sett utgjorde en overtredelse. Handlingene ble ansett for å være seksuelt betont, uønsket og plagsomme for kvinnen, og kundene ble i medhold av likestillingsloven 2013 § 28 dømt til å betale oppreisningserstatning med kr 15. 000 og kr 20.000.

Skal ikke mye til

Dommen inneholder interessante drøftelser av hva som ligger i de ulike elementene i lovens definisjon. Mitt inntrykk av dommen er at det ikke skal mye til for at loven er overtrådt.

Kvinnen ble ikke tilkjent erstatning for sine sakskostnader, noe som er et dilemma i slike saker som er av stor velferdsmessig betydning for den gjelder, men som dreier seg om beskjedne økonomiske verdier. Hun var imidlertid organisert, og det er en av de store fordelene ved å være organisert i dag, slik jeg ser det. Alene er man nærmest sjanseløs, men med en sterk organisasjon i ryggen kan enkeltmennesket av og til lykkes i også å få den rett som lovgiver har ment å gi oss alle.

Kommentarer til denne saken