Gå til sidens hovedinnhold

Det må være noe fundamentalt galt når man ikke forstår at det som «bare» skulle være en analyse av dagens skole- og barnehagestruktur, nå framstår som en gigantinvestering uten samfunnsmessig forankring i kommuneplanen.

I SBs artikkel den 14.4. stiller kommunens representant, Ivar Holt, seg undrende til at innbyggerne kommer med meninger og innspill om skolestruktur i en høring som «kun» gjelder tomtevalg. Denne undring gjenspeiler selve kjernen i en sak hvor både administrasjonen og det politiske flertall til de grader har feilet i denne sak.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Analysen av skolestruktur var tenkt å inngå som premiss i kommuneplanarbeidet, står det å lese i kommunens oppdragsbeskrivelse. 30 januar 2018 mottok tre konsulentfirmaer en invitasjon om å delta i konkurransen om å utarbeide en analyse omhandlende nåværende og fremtidig skole- og barnehagestruktur.

Kommunalsjefen for kunnskap og oppvekst begrunner i oppdragsbeskrivelsen at Sandefjord kommune har behov for å få en langsiktig strategi og plan for utvikling av skole- og barnehagestrukturen. Analysen er tenkt å inngå som et premiss i kommuneplanarbeidet, samt å ta opp i seg pedagogiske og læringsmessige hensyn i tillegg til boligbygging, befolkningsutvikling og infrastruktur som vil kunne oppstå som følge av endringer i skole- og barnehagestrukturen.

Langsiktig strategi ikke nevnt

Foruten at analysen skulle bli brukt i kommuneplanarbeidet, som i januar 2018 var i en oppstartsfase med ferdigstillelse i desember 2019, også som underlagsmateriale i folkevalgt behandling av egne sole- og barnehagesaker. Merkelig nok er en langsiktig strategi og plan for utvikling skole- og barnehagestrukturen ikke nevnt med et ord i kommuneplanen siden. Dette til tross for at kommunestyret allerede den 5. februar 2019 vedtok at rådmannen skulle legge fram en beskrivelse av planprosessen senest høsten 2019.

Les også

Vesterøya-høring over: Bastant nei til dyrka mark. Og ingen brenner for storskole.

I mellomtiden ble analyseoppgaven av skolestruktur «omdefinert» til arealsak i saksframlegget til formannskapet om «Videre prosess skole- og barnehagestruktur» den 30. april 2019. Etter dette gikk det ikke mange ukene før «flertallskameratene» annonserte ny storskole på Vesterøya som opptakt til høstens kommunevalg. Borte vekk var gode intensjoner om forankring av eventuelle endringer i skole- og barnehagestrukturen i kommuneplanen.

Bred belysning forsvant

Etter overstått kommunevalg var det mer viktig å finne penger til finansiere et nytt skolebygg på Vesterøya enn å få skolestrukturen bredte belyst i en kommunedelplan eller temaplan. Pengene satt løst i «rammesaken», og plutselig var det bevilget milliardbeløp til tre nye storskoler, samt å øke konsulenthonoraret fra 800.000 til to millioner skattekroner.

Les også

En skole for fremtiden

At kommunen, i dette tilfelle ved Ivar Holt, ikke kan forstå at kommunens innbyggere reagerer på at det avsatt 300 millioner skattekroner til bygging av ny storskole på dyrka mark, sånn uten videre, er ikke til å tro. At det i tillegg er bevilget ytterligere milliardbeløp til ytterligere to storskoler innenfor de neste 10–12 årene uten forankring i kommuneplanen, mener jeg må grenser til ulovligheter.

Samfunnsdelen skal styre

I lovverket fremgår det klart at det er kommuneplanen som er overordnet Handlings- og økonomiplan, hvor samfunnsdelen er styrende for arealdelen og hva som skal prioriteres i handlingsdelen. Dette planverket er fraværende i en sak som fortjener en bred og medvirkende prosess fra samtlige partier, innbyggere, lag og foreninger – og ikke minst barn og forelder og lærere.

Les også

Har du meninger om hvor nye Vesterøy skole skal bygges? Da må du gripe til pennen før påske.

Det må være noe fundamentalt galt når administrasjonen og det politiske flertall ikke forstår at det som «bare» skulle ha vært en analyse av eksisterende skole- og barnehagestruktur, nå framstår som en gigantinvestering uten samfunnsmessig forankring i kommuneplanen. De dager er talt da det var snakk om at Sandefjord kommune har god økonomistyring.

Sett i bakspeilet må det være berettiget å spørre seg om ikke prosessen fram til nå har vært ufin og gjennomført på bekostning av brudd på etiske normer og sentrale lovverk. Dette er i alle fall spørsmål som bør stilles kontrollutvalget i kommunen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.