Både jeg og min bror opplevde mobbing på Krokemoa. Jeg startet i 1.-klasse i 2003 og ble mobbet mer eller mindre hver eneste dag fra 1.-7.-klasse uten at skolen tok grep. Det overrasker meg derfor ikke at Sandefjordskolen fremdeles tillater slik mobbing som en kan lese om i artikkelen «David» må være hjemme fra skolen på grunn av grov mobbing.

Problemene i Sandefjordskolen er faktisk så store at det er opprettet en egen gruppe på Facebook «Foreldre for Forandring i Sandefjordskolen!».

Det er egentlig helt sykt hvor ofte nye mobbesaker kommer på trykk i Sandefjords Blad, og det sier noe om hvor stort problemet faktisk er.

Begrensede muligheter for foreldrene

Barn har ikke mulighetene vi voksne har til å beskytte seg mot dem som mobber. Barn kan ikke bare slutte på skolen, og foreldrene kan bli straffeforfulgt om de ikke tvinger barna på skolen. Det gjør at selv foreldrene har begrensede muligheter til å verne sine barn mot vold og overgrep de opplever på skolen.

Les også

«David» må være hjemme fra skolen på grunn av grov mobbing

Man kan selvsagt klage/melde skolen til Statsforvalteren, men som man ser i saken til David, er ikke det alltid nok…

Opplæringsloven § 9 A-14 hjemler straffesanksjoner for ansatte som «forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5». Jeg kjenner ikke til saker hvor straffeansvar etter lovens § 9 A-14 har blitt brukt mot ansatte, og mener at man i større grad må benytte denne bestemmelsen. For selv om målet selvsagt ikke er å straffe ansatte i skolen, vil et større personlig ansvar med stor sannsynlighet gjøre at slike saker blir prioritert.

Behov for nye lover

Det har vært fokus på mobbing i mange år. Kirke- og undervisningsdepartementet utga i 1983 boken «Mobbing – bakgrunn og tiltak (nb.no)». Og skolen har vært pliktig til å dokumentere og iverksette tiltak mot mobbing siden 2003. Man kan derfor ikke si at problemene i Sandefjordskolen er som følge av at man ikke har rukket å lage gode systemer for forebygging av mobbing.

Det er behov for nye lover som gir rettigheter til mobbeofre, noe Ann Kristin Liland skriver om i blogginnlegget «Kjære kunnskapsminister, derfor trenger vi en mobbeparagraf i straffeloven (mammaliland.blog)». Det er selvsagt noe regjering og Storting må jobbe med, men Sandefjord kan uansett ta sin del av ansvaret ved å gi erstatning og oppreisning til de som har vært og er offer for den omsorgssvikt og barnemishandling som er satt i system i kommunen.

De eksempler vi ser i avisa tegner et bilde av en kultur i Sandefjordskolen om at det er greit å mobbe. Vi har sett grelle eksempler hvor foreldre meldes til barnevernet når de klager for å slite ut foreldrene eller trenere erstatningssaker. Det er en kultur hvor de voksne på skolen ikke bærer ansvar for de ugjerninger de tillater at skjer daglig.

Politikerne må på banen

Sandefjord kommune har i mange år blitt styrt av borgerlige partier med ordfører fra Høyre. Høyre liker som kjent å profilere seg som et skoleparti, men tilstandene i Sandefjord viser tydelig at dette ikke er tilfelle.

Det øverste ansvaret i kommunen ligger til syvende og sist hos politikerne, og det er et stort behov for at ansvarlige politikere kommer på banen og setter i verk tiltak mot mobbeproblematikken i skolen. For som sagt er tydeligvis ikke dagens styrende partier i stand til å gjøre det som trengs.

Vi er i starten av et valgår. 11. september er det kommunevalg, og jeg håper Sandefjords innbyggere kan stå sammen om å gjøre skolen trygg og givende for elevene gjennom å velge ansvarlige politikere som vil gjøre en endring.