Gå til sidens hovedinnhold

Eksamen fungerer og er rettferdig

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredag 8. oktober har Mathilde Bu Skjeggestad, leder i Elevorganisasjonen i Vestfold og Telemark, et innlegg i SB under tittelen «Eksamen fungerer ikke». Innlegget krever et svar med innvendinger mot det som framstår som særdeles lettvinte og udokumenterte påstander. Skjeggestad går ut med bastante påstander, krydret med en dramatisk adjektivbruk, der dagens eksamensordning omtales som «utrolig urettferdig», det påstås at elevene «lærer å pugge og glemme (det var nytt for meg at skolen lærte elevene å glemme, om det stemmer, så er det i sannhet dramatisk), skolegangen blir «ekstremt uforutsigbar, og Skjeggestad påstår også at noen elever får flere eksamenskarakterer enn andre. Dette siste er direkte feil, elever i vg3 studieforberedende får like mange eksamenskarakterer. Det eneste unntaket er at noen kan ha vært oppe til en eksamen i vg1 mens andre ikke har vært det. Men det er det eneste eksempelet på at noen (ca. 20 %) har éneksamenskarakter mer enn sine medelever. Dette er i mine øyne verken «ekstremt» eller «utrolig» uoversiktlig.

Det alvorlige med innlegget til Skjeggestad er ikke at hun overdramatiserer når hun beskriver dagens eksamensordning. Det alvorlige er at dette er et innlegg som kun er basert på subjektive oppfatninger av hva eksamen er og hvordan den faktisk fungerer. En første utfordring er derfor at hun legger fram en beskrivelse av hva hun ser for seg som en erstatning for eksamen. Hun erkjenner behovet for en sluttvurdering, og da må Elevorganisasjonen ha et alternativ. Jeg antar at dette er noe i retning av en mappeeksamen, basert på hva Elevorganisasjonen selv skriver på sine hjemmesider. Her vil jeg bare påpeke at Elevorganisasjonen er mot lekser, fordi det forsterker sosiale forskjeller når noen elever kan få mer hjelp hjemme enn andre elever. Men de vil altså ha en eksamens- eller sluttvurderingsordning der de samme sosiale faktorene vil få enda større betydning. Her kunne det ha vært fint om man gjorde rede for hvorfor ulik tilgang til hjelp er greit på en eksamen, men ikke når det gjelder lekser.

Skjeggestad beskriver videre dagens eksamensordning som «eldgammel og utrolig urettferdig». Her bærer argumentasjonen preg av direkte uvitenhet og fordommer. Eksamen er det stikk motsatte av urettferdig. Man har ikke bare eksamen for å sjekke hver enkelt elevs kunnskap (eksamen måler, til tross for hva Skjeggestad påstår, kunnskap). Eksamen skal også sikre en rettferdig karaktersetting over hele landet. På grunn av den nasjonale, enhetlige normen eksamensvurderingen representerer, sikrer eksamen at enkeltskoler ikke kan manipulere egne elevers resultater gjennom å sette for høye standpunktkarakterer.

Dette siste ble grundig bevist nå med to års avlyst eksamen. Og om 2020 og 2021 har bevist noe, så er det nettopp hvorfor eksamen er viktig og rettferdig. Da eksamen ble avlyst i 2020, advarte blant annet Lektorlaget mot en avlysning, nettopp fordi vi fryktet at standpunktkarakterene ville kunne bli kunstig høye, noe som i sin tur ville gå ut over elevene som gikk ut i 2019 og tidligere, samt de kullene som kommer etter. Innvendingen ble avvist, men fasit viser at det var nettopp det vi advarte mot som skjedde. Jeg vil derfor gjøre Elevorganisasjonen oppmerksom på at det faktum at dere her kjempet for en avlysning som de som nå går i vg3 (og vg1 og vg2), har tapt og vil tape på. Det har også en del av elevene nå fått med seg, og jeg vil anbefale organisasjonen å sette en fot i bakken og ta dette innover seg, hvis ikke går det kanskje mot en tillitskrise mellom Elevorganisasjonen og elevene de påstår å kjempe for. Konsekvensene av avlyst eksamen, som altså Elevorganisasjonen var en sterk forkjemper for, er faktisk langt nærmere å være «ekstremt» og «utrolig» urettferdig enn noe av det Skjeggestad tar opp i innlegget sitt.

Avslutningsvis vil jeg utfordre Elevorganisasjonen med utgangspunkt i hva de selv skriver om sluttvurdering på sine hjemmesider. Her står det blant annet at

  • «Dagens eksamensordning må fjernes. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettssikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering, samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler.
  • Trekkordningen for eksamen i VG1 skal fjernes.
  • Det nye vurderingssystemet/eksamensformen som innføres skal være mer forutsigbar enn det dagens eksamensform er.
  • Elevene skal være mer klar over, og forberedte på, hva de går til.
  • Eksamen skal være likt for alle. Det skal ikke være slik at noen ender opp med flere eksamenskarakterer på vitnemålet enn andre.
  • Hver (sic) enkelt studie har oppsatte eksamensfag som er relevante.»

Trekkordningen i vg1 kan selvsagt diskuteres. Bortsett fra det, dekker faktisk dagens eksamensordning samtlige punkt, muligens med unntak av det siste punktet, som jeg tolker dit at Elevorganisasjonen ønsker at det skal være kjent hvilke fag elevene skal ha eksamen ifra de begynner på et programområde. Videre skriver organisasjonen at

  • Eksamen skal vurderes anonymt.
  • Sensorene under muntlig eksamen skal være eksterne, og faglærer skal ikke ta del i vurderingen.

På skriftlig eksamen er jo sensuren anonym. På muntlig eksamen er sensorene eksterne, om det var nytt for Elevorganisasjonen. At faglærer ikke skal ta del i vurderingen ber jeg om en begrunnelse for. Faglærer er i de fleste tilfeller elevens advokat ved muntlig eksamen, og dersom faglærer ikke skal delta ved muntlig eksamen, vil elevene tape på det, og det er uærlig av Elevorganisasjonen å ikke kommunisere dette. Er det fordi Elevorganisasjonen tror at faglærer vil være ute etter å straffe sine egne elever at de vil fjerne faglærer? En slik påstand er alvorlig og må i så fall dokumenteres, og med mer substans enn at enkeltelever opplever seg urettferdig behandlet.

Kommentarer til denne saken