Gå til sidens hovedinnhold

Elevene fortjener forutsigbarhet, og like muligheter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noen ting enhver godt opplært politikerspire vet. Hva enn du gjør, ikke gå mot gruppa di. Gjør det du kan for å unngå blemmer som å like feil sider på Facebook. Den dagen du uttaler deg om helsepersonell eller lærerstanden med annet enn tillitserklæring, er du på tynn is.

Er det der vi skal være? Skal vi virkelig ha hele yrkesgrupper hvor ingen får mene noe, eller sette tydelige krav? Hvor du må ha en mastergrad for å være kompetent til å mene noe?

Man trenger ikke være pedagog for å vite hvordan det er å motta underveisvurderinger. Alle har erfaring med underveisvurderinger. Og med all respekt å melde, er mine siste erfaringer kun 3 uker gamle. Med to fullførte skoleløp på videregående skole, både som usikker tenåring og som «hun gamle som ombestemte seg litt seint» har jeg erfaring med å motta underveisvurderinger. Som student både på USN og fagskolen i Telemark, opplever jeg i hverdagen hvordan metodefrihet går negativt utover studentene.

Vi opplevde høyst varierende tilbakemeldinger fra lærer til lærer, men også fra student til student. Dette førte til så mye frustrasjon og fortvilelse hos voksne menn med årevis i en mildest talt brysk bransje, at vi må utsette forelesningene for å rense lufta. Det sier ganske mye om hvordan metodefrihet oppleves for de som mottar vurderingene. Alle lærerne våre vil det beste for oss, men mangelen på struktur og forutsigbarhet koster oss dyrt.

Ingen har sagt at lærere ikke vil det beste for elevene sine. Men alle som har et fagmiljø rundt seg, vet at engasjementet for, og hvor oppdatert kunnskapen i faget man utøver varierer. Den dagen vi er for redde for å møte tungt artilleri i rasende pedagoger for å påpeke dette, har vi ofret ungdommen.

Vårt ansvar er å sikre alle elever i skolen vår de beste forutsetninger. Det handler ikke om at vi skal knytte selvfølelsen til et tall mellom 1 og 6. Man kan argumentere til selv den ivrigste kommentarfeltkriger får skrivekrampe, men du kommer ikke unna at jo bedre karakterer du oppnår, og jo høyere andel av læreplanen du mestrer, jo fler muligheter har du.

Det er vårt ansvar å ta inn over oss at full metodefrihet åpner for lærere som setter tallkarakter uten tilbakemelding. Hvordan skal en elev stille seg til det? Hvordan skal en elev stille seg til en kort kommentar uten noen videre signal om hvordan man ligger an? På samme måte som vi gjennomskuet glatt at vi ble nivådelt i matte, selv om vi ble fortalt at det var tilfeldig klasseblanding, kommer elever til å gjennomskue at de som ikke får karakter ligger dårlig an. Man kan selvsagt la være å gi noen tallkarakter, men er ikke tenåra usikre og strevsomme nok, om ikke man skal sveve rundt i usikkerhet i tillegg? Å ikke vite er stressende. Bare å vite at man ligger an til å stå i et fag, er nok til å sove bedre om natta. Helt egenopplevd, jeg har slitt meg gjennom fysikk for ingeniører. Det minste vi skal kunne kreve for barna våre er forutsigbarhet og struktur.

Personlig er jeg urolig for elever som risikerer å måtte sette seg inn i et nytt system for hver lærer de må forholde seg til. Jeg er bekymra for den ekstra belastningen det er å ha for mange systemer å forholde seg til. Jeg er bekymra for elever som ikke tenker likt som en godt voksen lærer, og som ikke får utnyttet potensialet sitt. Alle har opplevd det, og vi må unngå det. Jeg er bekymra for elever som blir forsøkskaniner, uten at vi en gang har solid grunnlag for metoden. Det vi har grunnlag for, er at de skolene som har forsøkt metodefrihet, ikke har hatt resultater som forsvarer prisen man betaler i form av usikkerhet og manglende struktur.

De aller, aller fleste fagfelt har rettningslinjer, normer og rammer. Det er det en grunn til. En byggningsarbeider har ikke metodefrihet. En sykepleier har ikke metodefrihet. En bussjåfør har ikke metodefrihet, og det bygger på negative erfaringer. Barna våre er for viktige, fremtiden deres er for viktig til å eksperimentere med metodefrihet.

Rådmannens innstilling legger til grunn at skoleledere med kommunens administrasjon sammen kommer frem til en egnet vurderingssystem i tråd med fagfornyelsen. På denne måten ønsker vi å utjevne de sosiale forskjellene i kommunen og bruke skolelederne til å spille hverandre enda bedre. Vi som politikere lå ha tillit til at skoleledere og administrasjon har den kompetansen som skal til for å utarbeide gode rutiner for best mulig læring.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.