Tall fra den årlige Elevundersøkelsen viser også i år at motivasjonen er fallende blant elever i norsk skole. Motivasjonen når et bunnpunkt når elevene går i 10. klasse, og faller igjen i tiden mellom første og tredje klasse på videregående. Resultatet er at vi hvert år sender altfor mange elever ut av skolen uten verken vitnemål eller svennebrev i hånda. Veien derfra og til utenforskap er dessverre kort. Denne utviklingen må vi snu, men det ser dessverre ikke ut til at verken kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) eller forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har tenkt å ta noen grep. En slik snuoperasjon krever at vi ser på organiseringen av skolehverdagen på en ny måte. Vi må gi elevene mer frihet i skolehverdagen, og la de oppleve mestring i sitt tempo, på sin egen måte.

Valgfriheten kommer for sent

Å begynne i videregående opplæring er stort. Det representerer et viktig punkt i en ungdoms liv, for det er første gang eleven kan velge selv hva hen skal fokusere på. I grunnskolen følger alle det samme løpet, mens i videregående er det programfag og linjevalg som gir en viss grad av variasjon og motivasjon. Problemet er bare at variasjonen og valgfriheten begynner for sent og den er langt ifra stor nok. En elev som velger studiespesialiserende linje, har på sitt første år hele åtte fellesfag samtidig, og kravene til pensum og arbeidsmengde er ofte skyhøye i alle fagene.. Det er en stor utfordring for mange elever.

Konsentrasjon og fordypning sliter

Hyppige bytter mellom fag kan også medføre unødvendig stress for elevene, i tillegg til at det er dårlig for konsentrasjonen og fordypningen. For elever som sliter med å fullføre og som derfor faller fra underveis i skoleåret, blir det dessuten vanskeligere å komme tilbake til opplæringen senere.

Kunnskapshullene som skal tettes er for store. Faller en elev fra opplæringen i desember, har de mistet hele skoleåret og må vente til august med å begynne igjen. Dette skaper en unødvendig høy terskel, og er demotiverende.

Flere fullfører – men enda flere må komme seg gjennom

Da Venstre satt i regjering var gjennomføringsgraden i videregående opplæring på sitt høyeste noensinne. Rett i underkant av 8 av 10 elever fullførte videregående, det er nesten 10 prosent flere enn da den forrige rødgrønne regjeringen styrte. Det tror vi skyldes at Venstre la vekt på en skolepolitikk som satt den enkelte elev i sentrum. Vi fikk gjennomført flere tiltak som nok vil få positive utslag på statistikken i årene framover, både tiltak for flere kvalifiserte lærere og en friere skolehverdag.

Vårt neste mål er at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring, for fortsatt greier ikke en fjerdedel av norske elever å gjennomføre. Vi skylder disse elevene å gjøre mer for at de skal kunne fullføre og bestå, og dermed bli godt rustet for videre utdanning og arbeid. Det er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet. Derfor er jeg glad for at Stortinget vedtok Venstres fullføringsreform i 2021. Og selv om det har tatt altfor lang tid, så har omsider regjeringen klart å følge opp noen av vedtakene vi gjorde da, i forslaget til ny opplæringslov.

Venstre tar initiativet

Men for å få flere til å gjennomføre er det fortsatt flere grep som må gjøres. Vi trenger en framtidsrettet politikk for å gi elevene mer frihet i skolehverdagen. Det er flere store grep som må tas om hvordan den videregående skolen er satt sammen, og ikke minst trenger vi en ny debatt om innholdet i skolen, for å stimulere til mer læring, motivasjon og mestring. Vi trenger nå nye løsninger på gamle utfordringer, for de elevene som fortsatt ikke klarer å fullføre har større og mer komplekse utfordringer som vi politikere må ta tak i.

Venstre jobber for en skole som motiverer barn og unge til læring, og mener derfor at det er på tide å se med nye øyne på måten vi organiserer skolehverdagen på i videregående opplæring. Det virker ikke som regjeringen har tenkt å ta det initiativet, derfor har vi tenkt å gjøre det.