En nyinnflyttet barnefamilie ser det med andre øyne enn naboen som har fått 30 nye naboer, flere biler i veien og som mistet utsikten til den ene kollen på andre siden av fjorden

Av

Plommetrær eller blokk er den evige debatten vi møter når byer vokser ut av sine barneklær.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Vi blir cirka 700 personer flere innbyggere i Sandefjord hvert år. Vi gleder oss over at vi er en kommune der fraflytting ikke er problemet. Vi vil være en by med et levende næringsliv, godt kollektivtilbud og mangfold av kultur- og idrettstilbud.

For den som vil leve i en by med vekst, vet vi at det må bygges mer, tettere og høyere for å få fornuftig bruk av landarealene, lage kollektivakser som er samfunnsøkonomisk forsvarlig og skape mindre avstand mellom skoler, barnehager, arbeidsplasser og idrettstilbud.

Se med andre øyne

Sauer, epletrær og naust blir byttet ut med funkisrekkehus, lekeplasser og garasjer. Endring gjør noe med følelsene vi har til omgivelsene vi er vokst opp med. En nyinnflyttet barnefamilie har ikke disse preferansene. De ser et nytt boligfelt med nærhet til barnehage, nærbutikk og turterreng. De ser en fremtid med trygge omgivelser og moderne løsninger. De ser det med andre øyne enn naboen som har fått 30 nye naboer, flere biler i veien og som mistet utsikten til den ene kollen på andre siden av fjorden.

Instrumenter til rådighet

Hvordan skal vi få til en løsning som skaper en forståelse hos de fleste? Vi må erkjenne hva vi er en del av. Det vil bli utbygging. Arealene i kommunen må i større grad utnyttes på en effektiv måte. Samtidig synes det urettferdig at utbyggere skal ha carte blanche til å stoppe solen fra å skinne inn vinduet du har speidet ut av i 40 år. Nasjonens stortingsrepresentanter har nettopp med dette for øyet laget instrumenter for å håndtere disse utfordringene.

Plan- og bygningsloven er en av dem. Statlig føringer og kommunale planer er andre hjelpemidler. Ta dem i bruk. Når man avviker fra byggehøyder og grunnreglene til denne, bør det stilles ekstra store krav til hvilke andre kvaliteter boligprosjekter vil gi til nærmiljøet. Kan utbygger bli forpliktet til å opparbeide fellesarealer av høy verdi for fellesskapet? Hvilke kvaliteter har uteområdene? Hvilken helhet finnes i boligområdet? Kan utformingen endres?

Vektlegge det viktige

Estetikk er et begrep som skal hjelpe oss å fremme «skjønnheten». Utfordringen med å bli for opphengt i hva skjønnhetsbegrepet inneholder, er at mennesket har svært ulik oppfatning av forståelsen på dette. Eiffeltårnet ble av det offentlige kritisert for å være estetisk stygt da det ble bygget. I dag er den en enighet om at det fremstår som ett av verdens vakreste bygg. Slike eksempler er det mange av. Funksjon, formål, kvalitet og verdi vil derfor være mer bærekraftig terminologier etter min mening.

Gi rom for nye tanker

Jeg er selv vokst opp i et område som forvandlet seg fra kyr, hester og steingjerder, til tun av boliger og nye veier. Det gikk utmerket, fordi man tok hensyn til hverandre. Veien til en god byutvikling er å erkjenne at det ikke blir enten eller, men både og. Vi må ta vare på enkelte verdier, slippe taket på andre og gi rom for nye tanker.

Vi trenger en politikk som bidrar til at utbyggerne må prioritere bokvalitet og en søken etter å skape vellykket transformasjon og nye helhetlige bomiljø. Samtidig må utbyggere får gode rammebetingelser for å kunne dekke boligknappheten i riktig tempo og kunne tilby boliger som gjør det mulig for folk flest å etablere seg.

Lykke til med byplanleggingen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken