I Norge kom de første kunstgressbanene på 1980-tallet. Polypropylen blandet med sand var underlaget som skulle være like bra som naturgress.

Tja, jeg opplevde slett ikke det som fotballspiller. Det var glatt, ballen spratt ikke som vi var vant til og bare de dristigste ofret seg i sklitaklinger. Med brannsår som resultat om vi spilte i kortbukser.

Ti år seinere kom polyetylen med fyll av gummigranulater. Gamle bildekk fikk en ny rolle på fotballbaner rundt omkring i verden. I Sandefjord ble Gamle stadion like ved SVGS første kunstgressbane med undervarme i vår region for 20 år siden.

Som trener merket jeg umiddelbart at dette kunstgresset med blanding av sand og gummigranulater, var bra å trene og spille kamper på. Ulempene var forurensing i lufta ved varmere dager og alle gummigranulatene som havnet utenfor kunstgressmatta. De mest moderne kunstgressbanene i Norge har nå tolags gressfiber av polyetylen med dempematter og gummigranulater.

Da det 1. juli 2021 ble innført en nasjonal forskrift rundt kunstgressbaner, var hovedmålet å redusere miljøforurensingene fra kunstgressbanene med 90 prosent. Politikerne i KIF-utvalget, kultur, idrett og fritid, i Sandefjord, var samstemte i at gummigranulater bør erstattes med noe annet innen 2028. Eksperimenter med kork, knust olivenstein, sukkerrør, kokosnøttskall, cellulose og bioplast har fortsatt ikke samme positive fotballeffekt som gummigranulater. Og prisen på disse produktene er generelt mye dyre enn gummi.

At Sandefjord kommune er en av ti kommuner som har sagt ja til å eksperimentere med bjørk, er en offensiv og framtidsrettet tankegang både av politikerne og administrasjonen i kommunen. Om alt går etter planene vil Stokke IL få gleden av å teste bjørkegranulater på elleverkunstgressbanen sin fra neste år.

Versjon to av bjørka skal da prøves ut. Spesielt blir det spennende å se hvordan dette granulatet oppfører seg vinterstid og ved styrtregn. Bjørk kan bli en stor eksportartikkel for Norge om det funker. Ideen kommer fra teknologi brukt i oljebransjen. Å fase ut gummigranulat i kunstgressbaner fordi vi ikke vil ha mikroplast i naturen og sjøen, i nærheten av fotballbanene og i hjemmene til fotballbarn, vil eventuelt bli en stor seier for det grønne skiftet i landet vårt.

Norges Fotballforbund og firmaet GOE-production i Rogaland samarbeider tett i forbindelse med en forsknings- og utviklingsavtale. Bjørkegranulatet, eller GOE biogranulat som er navnet på produktet, kan revolusjonere standarden på kunstgressbanene i Norge og utlandet. Underlaget barn, unge og voksne fotballspillere bruker, blir miljøvennlig.

Samtidig er gjenbruk av underlaget helt sentralt i dagens sirkulære økonomi. De første rapportene skaper optimisme. Økonomisk kan dette bli et eventyr. Nærmere 5 milliarder bjørketrær vokser i Norge. I vår kommune kan dette produktet kanskje etablere mange nye arbeidsplasser. Om det lykkes.

At idretten i Sandefjord ved fotballgruppa til Stokke IL trekkes inn i dette prosjektet, gjør at du og jeg forhåpentligvis kan følge med på kanskje det viktigste miljøtiltaket i fotballens kunstgresshistorie.