Det som er sikkert er at nå ligger «Color Viking» på landstrøm på Framnes igjen, ribbet for kjennemerker og identitet. Den er solgt til greske Seajets, og skal overleveres i februar. I sommer vil antageligvis solbrune nordmenn ta ferja mellom greske øyparadis, og kanskje vil noen synes det er noe kjent med disponeringen av dekk og båten for øvrig uten helt å kunne sette ord på det?

Men da vil fokus være Middelhavet, sol og opplevelser og ikke taxfree og tilbud på kjøttpålegg og annet slik det har vært om bord i fartøyet i mer enn 20 år.

For oss som bor i Sandefjord vil salget av ferjen også representere et nytt mønster i ferjetrafikken ut av fjorden. Noe som egentlig er et større brudd enn da «Color Hybrid» ble lansert med muligheten for batteridrift ut og inn av Sandefjordsfjorden.

For første gang siden Scandi Line startet ferjedrift mellom Sandefjord og Strømstad 17. mars 1986, er en ferje blitt tatt ut av drift uten at den blir erstattet av en ny.

Det som begynte så beskjedent med «Bohus», og har år for år bygd seg opp til tre gigantiske ferjer som hver har tatt turen tur-retur Sverige to ganger om dagen. Samlet har de representert en bruttotonnasje på 2,5 gang Titanic. Det vil si, det var før Color Line i høst annonserte at nå skulle «Color Viking» tas ut av drift.

Det som snudde trenden var høye drivstoffutgifter, dyrtid, og en reduksjon på taxfree-kvota på tobakk. Og kanskje er det egentlig en øvre grense for nordmenns reiselyst til Strømstad?

For med «Oslofjord» og «Color Hybrid» i jevnlig trafikk er det vel ikke feil å skrive at kapasiteten fortsatt er betydelig?

Men hva er det ferjetrafikken har bygd seg så stor på egentlig?

For de aller, aller fleste er det ganske opplagt. Så opplagt faktisk at da jeg lagde en serie reportasjer om dette for snart 20 år siden, endte jeg opp som et revynummer. Det var enkelt å lage humor på journalisten som stilte så opplagte spørsmål, og jeg lo selvsagt med.

Det handler om taxfree, billige dagligvarer i Sverige - og noen er kanskje ute etter å smugle litt også? Det er nemlig ikke lov å handle taxfree om bord med mindre du skal være ute av landet i mer enn 24 timer. Men mulighetene for å omgå disse reglene er likevel mange. Du kan ta bilen over og kjøre rundt. Du kan turen ut med Color Line og hjemturen med Fjord line. Det er i grunnen bare kreativiteten som setter grenser.

Spørsmålet er likevel viktig, for på land fortviler drivere av lokal varehandel og lurer på om ikke en del av forretningsideen bak ferjedriften består av å frakte arbeidsplasser fra Sandefjord over til Sverige?

Som en skjebnens ironi ble også spørsmålet stilt i en analyse som ble lagt fram for politikerne i Sandefjord mai 2020. Jeg skriver ironisk, for mens rapporten ble diskutert kunne enhver se hva ferjetrafikken betydde for byens lokale handelsstand utfolde seg i levende live.

Sandefjords Blad har skrevet en rekke artikler om dagligvarebutikker som måtte leie inn ekstra personell hele den tida ferjene lå uvirksomme til kai under pandemien. Det var nesten litt synd, for da ble det ingen diskusjon om rapportens utrolig tynne argumentasjon som gikk på at ferjene ikke representerte handelslekkasjer. Nå har butikkene redusert bemanningen igjen, og konklusjonene fra rapporten lever ufortrødent videre.

Menon Economics fant nemlig ut at omsetning i butikkhandel er betydelig lavere i Sandefjord enn i omkringliggende byer målt per innbygger. Men så har de gjennomført en spørreundersøkelse blant ferjepassasjerene og funnet ut at ferjepassasjerene er «prissensitive» - eller gjerrigknarker som jeg litt folkelig skriver her.

LES OM UNDERSØKELSEN HER: Ny analyse: Sandefjordinger vil dra til Sverige selv uten ferjene

Men må straks legge til at det er selvsagt fint å være en gjerrigknark så lenge det handler om å få pengene til å strekke til, eller å spare penger til noe fornuftig, og kanskje få en fin tur på kjøpet. Det er også fint å være gjerrigknark om det handler om å redusere forbruket. Det finnes til og med en egen nettside for sparetips som heter "gjerrigknarken".

Så langt alt vel.

Men så resonnerer Menon Economics videre at om politikerne i Sandefjord stenger for ferjedriften i Sandefjord, vil linjer til Strømstad straks dukke opp i Larvik og i Langesund. Og da vil sikkert akkurat like mange fra Sandefjord reise med ferjene som før, bare at vi nå gjør det via Larvik eller Langesund - drevet som vi er etter utsikten til å handle taxfree og billig bacon i Sverige.

Altså at sandefjordinger er så «prissensitive» at vi i større grad enn andre er villige til å dra til nabobyer for å handle med ferja.

Med andre ord at folk i Sandefjord er fylkets største gjerrigknarker.

Der er så du hører det knaker i spantene. Jeg tror nemlig det er tull. Det er ikke en tankemåte, der er en serie udokumenterte påstander stabler oppå hverandre. Det er ikke gitt at ferjeselskapene vil starte nye ruter andre steder. Det er ikke gitt at passasjerene om bord ville ha svart annerledes om de kom fra Tønsberg eller Larvik.

Det er sikkert mange karakteregenskaper som skiller den jevne sandefjording fra andre, men at han eller hun er ekstra "prissensitiv" er ikke en av dem.

Men du behøver ikke å være enig i meg her. Det holder lenge å peke på at argumentasjonen til Mecon Economics bygger på manglende fakta, og at skal et slik argumentasjon brukes i byplanlegging krever den langt mer forskning enn det som er gjort her.

Det er synd. Jeg var nemlig av den oppfatning av at vi mente byplanlegging var viktig, og det krever at det blir gjennomført gode og seriøse undersøkelser. Eller er vi for gjerrige til å koste på oss fakta til slikt?

LES OGSÅ: Flertallet er overbevist av rapport: Ferjene skal fortsatt seile fra Sandefjord

LES OGSÅ: Ny analyse: Sandefjordinger vil dra til Sverige selv uten ferjene