Erlend Larsen, brobyggeren og initiativtakeren, trekker seg. For meg er dette en trist nyhet

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er vel intet som er mer egnet til å stoppe en prosess enn påstand om uforsvarlig pengebruk. Det er vel heller ingen yrkesgruppe som er mer sårbar for slike påstander enn medlemmer av det politiske miljøet.

DEL

MeningerDet er nå knappe fire måneder igjen til nye Sandefjord er bestemt å bli en ny storkommune. En storkommune som er et resultat av sammenslåing mellom Stokke, Sandefjord og Andebu. En storkommune som har konkrete planer om å bli en kommune i vekst og som skal se konstruktivt inn i fremtiden.

Sandefjord skal bygge på det beste av hva «grunnkommunene» var gode på. Men den som har seilet en stund, vet at det er mange skjær i sjøen og at det vil være unaturlig om man ikke skulle dukke bort i ett eller annet i løpet av seilasen. Det har det også gjort for nye Sandefjord. Det begynte med Vear, fortsatte med «ordførerlønningene», etterlønn til avtroppende rådmann og nå siste med lønnsnivået til de kommunale etatsjefene.

Forskjellige oppfatninger er viktig og riktig. Skepsis det samme. Noen ganger skyldes skepsis en iboende tro på at de fleste meler sin egen kake. Ikke noe å si på det, for altfor ofte så er det nettopp det mange gjør.

Dyrt eller billig har også flere aspekter. Hva man betaler for tjenesten er én ting, men konsekvensen av at man velger kun pris og ikke riktig tjeneste til riktig formål, kan være ødeleggende på lengre sikt. Jeg tenker her på motviljen til at Stokkes og Andebus avtroppende ordførere fortsetter i en ombudsrolle.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå noe annet enn at dette er til den nye kommunens beste. Grunnen til at Erlend Larsen på vegne av Stokke kommune tok et initiativ mot Sandefjord og Andebu om kommunesammenslåing, hadde ingen private økonomiske baktanker. Tvert om, grunnen til initiativet var å være på banen så tidlig som mulig for Stokke kommunes beste. Er man først på banen, så styrer man prosessen.

Det er nemlig den som kjører bussen, som vet hvor veien går. Kommunesammenslåingsprosessen var i støpeskjeen sentralt, og derfor var det viktig for Stokke kommune å sikre seg de beste «samarbeidspartnerne» mens alt lå til rette for det. SAS-prosjektet har oset av kvalitet og fremsynthet hele veien.

Når man bygger et nytt hus, så er kvaliteten på fundamentet - grunnmuren - helt avgjørende for at man i det hele tatt skal kunne se opp og langt frem. Man anså det derfor som viktig at de tidligere ordførerne - som jo kjenner egne kommuner ut og inn - fikk ekstra tid i form av en «ombudsmanns» rolle.

En stilling med fokus på innbyggernes tilpasning innen den nye kommunen. Ved alle nyetableringer er det en innkjøringsfase, så også med en ny kommune. Man ønsket å ivareta innbyggernes behov - funksjonærer som øvrige innbyggere – på aller beste måte. Den nye kommunen blir som kjent etablert ved kommende årsskifte - to år før neste kommunevalg. Dermed vil man få en to-års innkjøringsfase i forkant av kommunevalget i 2019 til å bygge en kultur hvor alt og alle er hensynstatt.

Faktisk noe så enestående som en ny kommune som i løpet av «innkjøringsfasen» har funnet sin nye «identitet» og som med det har klart å etablere en egen «driftskultur». På grunn av dette kan man fortsette det daglige «kommunelivet» etter etablerte normer. Det er denne ideelle tanke som – dessverre – har falt enkelte vanskelig å forstå. Nå har den nye kommunens grunnmur allerede slått sprekker, og media har eksplodert i kritikk av pengebruken.

Medias rolle er jo å være en vaktbikkje på samfunnets vegne, noe som man dermed har skjøttet riktig. Samtidig vil jeg foreslå at man – etter å ha raslet med sablene – tar en ekstra analyse og vurderer om tingenes tilstand er som forfektet. Det er heller ikke alltid at billigste anbud faller best ut.

Dersom man skal fordømme «ordførerlønningene», så er det et faktum at både Stokkes og Andebus ordførere og tilsvarende kommunestyrer er valgt for fire år og - dersom man hadde økonomiske baktanker - helt kunne motsi seg sammenslåingen før 2019. Dette dersom lønn og posisjoner var så ekstremt viktig. Ved å gå for kommunesammenslåing på samme tid som valget, ville man beholde lønn og posisjon perioden ut. På den annen side så ville ikke «grunnmuren» fått den «omsorgen» som et godt byggverk virkelig fortjener.

Vi har nå fått den første konsekvensen av prosessen - Erlend Larsen takker nei til de tiltenkte vervene og fortsetter kun som vanlig bystyremedlem i den nye bykommunen. Erlend Larsen, brobyggeren og initiativtakeren! For meg er dette en trist nyhet, og for nye Sandefjords «grunnmur» håper jeg det ikke medfører ytterligere «sprekkdannelse» . Det er imidlertid – slik jeg ser det – ingen tvil et tilbakeskritt for nye Sandefjord.

Jeg har selv gjennom en lang yrkeskarriere vært med på et par fusjoner. Nettopp fordi ledelsen bestemt fokuserte på at alle parter skulle hensynstas og være med på å sy sammen «bedriftskulturen», så fungerte alt knirkefritt da den innledende «teambuildingen» var over. Det er akkurat det som er hensikten med tiltakene i nye Sandefjord.

Man skal på en god måte følge opp alle innbyggerne og – om det kan sies slik – sørge for at man unngår de dumme tabbene som gjør at alt kommer skjevt ut. For kommer man først skjevt ut, da er det en lang og tung prosess å få skuta tilbake på rett kjøl! Jeg er selv politisk engasjert og regner med at noen vil finne meg «inhabil» i en sak som dette.

Det kan jeg vanskelig se. Fra min vararepresentantstol har jeg ikke vært involvert i annet enn å nikke «godkjent» til den fremragende innsatsen som vil bidra til at Sandefjord blir en enda bedre kommune å vokse opp / bli gammel i! Det er viktig at prosessen får fortsette som opprinnelig ment!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags