Gå til sidens hovedinnhold

Et bedre tilbud?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Et bedre tilbud» skriver Sandefjords Blad i lørdagens avis i omtalen av debatten i Kultur, Idrett og Fritidsutvalget (KIF) der utvalget behandlet forslag til tilskuddsregler til det frivillige foreningslivet.

Både artikkelen og den politiske behandlingen krever noen oppklaringer og samtidig noen spørsmål som ikke ble besvart, verken i artikkelen eller under behandling i utvalget.

I 2017 ble det gjennomført (igjen) en omfattende evaluering av tilskuddsordningen der administrasjonen, kulturrådet og idrettsrådet sammen jobbet fram et forslag som ble vedtatt innført fra og med 2018.

I forbindelse med kommunesammenslåingen har det vært et uttalt mål å harmonisere støtteordningene som gjaldt i de tre gamle kommunene.

Administrasjonen gjennomførte en omfattende registrering av avtaler og støtteordninger for idrettslagene som eier eller drifter/disponerer anlegg.

Dette ble igjen tatt opp under en sak i formannskapet juni 2020.

Dermed ble det satt i gang et arbeid for å se på tilskuddsreglene igjen.

Utgangspunktet for vedtaket var, så langt undertegnede har forstått, at dette først og fremst gjaldt støtten til idrettslags kostnader i forbindelse med anlegg. De tre «gamle» kommunene hadde ulik praksis når det gjeldt støtte til leie, drift og vedlikehold av anlegg, og dette ønsket en del politikere å harmonisere slik at alle ble behandlet likt.

Saken som var til behandling i KIF-møtet i mars, ble først presentert muntlig i desember 2020 som en orienteringssak.

I forkant av desember-møtet ble det avholdt møter mellom administrasjonen, kulturrådet og idrettsrådet for å lufte erfaringer med dagens ordning (ingen negative erfaringer) og for å avklare hva som er foreningslivets prioriterte oppgaver.

Det var enighet om at aktivitet, spesielt for barn og unge var foreningslivets primæroppgave.

I disse møtene høsten 2020 la administrasjonen fram 3 ulike varianter basert på samme mal.

Idrettsrådet hevdet at andre forhold måtte vurderes, bl.a. foreningenes kostnader til leie og kostnader forbundet med at idrettslag påtar seg et økonomisk og driftsmessig ansvar for bygging og drift av anlegg. Både når det gjelder kommunale og privat eide anlegg.

Med ordningene som har fungert fram til og med 2020 har idrettslagene fått kompensert noe av de økte kostnadene gjennom tilskuddsordningen.

Med det framlagte forslag, som ble behandlet i KIF-utvalget tirsdag, faller denne støtten bort.

Dette kan medføre at viljen og evnen til å påta seg ansvar for anleggsutvikling og drift blir kraftig redusert.

Fram til i dag, har størstedelen av idrettsanlegg i kommunen vært utviklet og finansiert av idrettslag, eller som et samarbeid mellom idrettslag og kommune.

Kommunens andel av anleggskostnadene ved bygging av f.eks. kunstgressbaner er 15 % av kostnadene. Spillemidler utgjør i beste fall 33 %, og det resterende må klubbene selv betale.

Mange av disse banene er etter bygging, kommunal eiendom. Bra «deal» for kommunen.

Idrettslagene utfører også en god del av vedlikeholdet på de kommunale anleggene, noe som igjen medfører økte kostnader for klubbene.

Som nevnt, det framlagte forslag fjerner all støtte til husleie og driftskostnader, men tilfører ingen kroner totalt sett.

Det blir hevdet i saken og i debatten under møtet at «de voksne kan betale for sin egen aktivitet».

Her slår administrasjonen og politikere inn åpne dører.

De voksne har ikke, i de tildelingskriteriene som har vært gyldige til nå, mottatt støtte.

Støtten har vært forbeholdt barn og unge under 25 år.

Det som fjernes er som sagt støtten til et sted for barn og unge å drive sin aktivitet.

Dette kan i neste omgang bety at de som tidligere har brukt sin tid på å tilrettelegge for aktivitet gjennom gode anlegg, først må ut og skaffe midler til drift av disse anleggene, før de gjennomfører aktiviteten.

Resultatet kan bli at det blir mindre aktivitet for barn og unge, eller at foreninger som har gratis eller rimelige lokaler for sin aktivitet, får større tilslutning. Det igjen vil bety reduksjon av mangfold.

Derfor spør jeg:

· Hvor skal barn og unge utføre sin aktivitet hvis det ikke bygges og vedlikeholdes anlegg?

· Skal kommunen ta over det totale ansvaret for drift og vedlikehold?

· Hvem skal ta ansvar for den totale anleggsutvikling?

· Hvorfor ønsker man ikke å få til en full gjennomgang av støtteordningene til spesielt idretten i kommunen?

I møtet registrerte jeg at flere av partiene hadde andre holdninger enn de de hadde i programmene de gikk til valg på.

Arbeiderpartiet har programfestet at de vil «tilby gratis leie i haller, lokaler og baner til frivillige barne- og ungdomsforeninger». (dette vil vel også si idrettslag?).

I møtet stemte AP for å fjerne støtten foreningene har fått som kompensasjon for utgifter til leie av lokaler.

Senterpartiet sier i sitt program at de vil «Jobbe for lik eierstruktur og driftsstøtte til idrettslag i hele kommunen».

I møtet stemte de for å fjerne støtten til drift.

Venstre sier i sitt program at de vil «Gi idretten forutsigbare rammer til investering i anlegg og drift.».

I møtet stemte venstre for å fjerne støtten til drift.

Undertegnede tviler på at tilbudet til barn og unge blir bedre ved å belaste de voksne som drifter anlegg og selve foreningene, med mer dugnad for å skaffe midler til vedlikehold og drift.

Skal man først gjennomgå støtten til det frivillige foreningslivet, burde man foreta en totalvurdering.

For å kunne vurdere løsninger trenger man både godt underlag i tillegg til vilje til å forstå dynamikken i det frivillige foreningsliv. I vurderingene.

I denne saken mener jeg at det ikke blir med aktivitet blant barn og unge ved å omfordele en halv million. Belastningen på de voksne som driver foreningene og organiserer aktiviteten blir bare enda større.

Ta to skritt tilbake og gjennomfør en full gjennomgang med evaluering av dagens praksis og vurdering av mulige løsninger for å styrke det nevnte aktivitetene for barn, unge og voksne i et perspektiv der både levekår, tilhørighet og folkehelse tas med

Vil man styrke noe, er løsningen å gjøre arbeidet lettere.

Man kan jo f.eks. øke støtten til foreningslivet og øke tilskudd til drift og til investeringer for alle typer anlegg der barn og unge kan ha sin aktivitet.

Kommentarer til denne saken