Det var en glede å registrere at en Oslo-familie som sto fram i lokalavisa i fjor og fortalte at de hadde valgt å flytte til Sandefjord fordi de ville bort fra «det hektiske livet i hovedstaden». Vi håper det er mange som dem, og vi ønsker dem og andre som har lyst til å flytte hit, hjertelig velkommen. For vi trenger flere som dem som ønsker gress under føttene, rent saltvann mellom tærne og føle nærheten til fjorden som ga tettstedet sitt navn og gjorde byens utvikling mulig. Vi håper det er mange familier som føler det samme, og vi ønsker dem alle velkommen.

Vi trenger de unge

Ikke minst trenger byen unge mennesker som vil være med på å utvikle byen videre. Og vi som bor her i dag, må bidra til at byen skal bli slik at også morgendagens unge familier har lyst til å bo og drive sin virksomhet her. Vi tror på kommunedirektørens idé om å samle flere kommunale virksomheter her, som for eksempel bibliotek og videregående utdannelse, ved utgangspunktet for det som gjorde Sandefjord til en by – nemlig beliggenheten ved fjorden og dermed tilgang til alle verdens hav – som Sandefjord og sandefjordinger i alle år har visst å benytte seg av.

Noen bor bak blokkene

I dag har vi nye boligblokker ved sjøfronten langs Kilgata, inntil høyblokka. Det er sikkert riktig som det het i annonsene for leiligheter der, at det er «attraktive leiligheter» som har utsikt over fjorden. Men vi skal ikke glemme at det er noen som bor også bak disse høyblokkene ved bryggekanten. Det er i særlig grad de som har overtatt og holder i hevd små trehus fra 1800- og 1900-tallet i Kamfjord, Grønli og Bjerggata-området, hvor sjøfolk, håndverkere og deres familier etablerte sine boliger tett ved havna. De var ikke opptatt av utsikten, men de bygde sine hus der det var mest naturlig for dem. Boligene er i bruk den dag i dag og utgjør et verdifullt, verneverdig kulturlandskap av lokal, regional og nasjonal betydning.

Til fellesskapets beste

Nei, vi lever ikke i et museum. Verden forandrer seg, og Sandefjord med den. Vi lever i et bysamfunn i forandring, med næringsliv og boliger, i tillegg til samlingsplasser som kommunens folkevalgte har bestemt skal være til fellesskapets beste. Men vi må ikke utvikle byen vår på bekostning av dem som allerede bor her.

Vårt anliggende som naboer er å bidra til at den neste del av utbyggingen av bryggeområdet, Carlsenkvartalet, blir det politikerne har bestemt: «Et nytt bryggemiljø som forvaltes til fellesskapets beste». Det var skrevet av kommunedirektøren i 2009 og var en del av formannskapets beslutning da. (FS 129/09).

For sent å flytte veien?

Vi mener at formannskapets beslutning fortsatt må være gjeldende, og minner igjen om at dette er et kommunalt bryggeområde, hvor kommunens intensjon med blant annet å legge om veien var å «utvikle et nytt bryggemiljø … som må forvaltes til fellesskapets beste». Vi som bor i nabolaget, må kunne ha tillit til at det er nettopp det som vil skje, selv om det per i dag ikke ser slik ut.

Jeg har skrevet det tidligere, og gjentar det gjerne: Vi trenger ikke boligblokker verken på Tivolitomta eller et annet sted i overgangen mellom land og sjø i Sandefjordsfjorden. Vi trenger bare at utviklingen av nye boområder ved havna skjer med omhu og i respekt for dem som allerede bor her.