(Nettavisen): For mange av oss føles koronapandemien som et tilbakelagt stadium. De normale livene er tilbake, og du ser ikke sprit-dispensere, munnbind, avstand og et evig «mas» om å vaske hendene. Nå forteller flere leger at et høyt fokus på fravær av sykdom har gitt en kontraproduktiv effekt. I USA opplever leger at flere og flere barn kommer på legebesøk eller blir lagt inn på sykehus, hvor det viser seg at de er «proppfulle» med virus. I et tilfelle skriver storavisen Washington Post at flere barn ble innlagt på et barnesykehus, hvor hele sju virus var i omløp blant disse barna.

De var enten smittet med adenovirus, rhinovirus (forkjølelse red.anm.) RS-virus, humant metapneumovirus, influensa, parainfluensa og koronavirus. Det som imidlertid fikk flere eksperter til å klø seg i hodet, var at disse barna var masse-smittet på et tidspunkt hvor det vanligvis ikke florerer noe virus.

– Dette eksempelet her er ikke typisk i det hele tatt uansett tidspunkt på året, og det er i hvert fall ikke typisk i mai og juni. Noen barn som ble innlagt var smittet med to eller tre virus samtidig, sier Thomas Murray til Washington Post, som er infeksjonsekspert og førsteamanuensis i pediatri på Yale New Haven Children's Hospital.

Sykehuset skriver selv på hjemmesiden sin at de er blant USAs ledende barnesykehus, og at de har «eksperter i verdensklasse».

Avisen har snakket med eksperter som peker ut én konkret årsak for dette uvanlige mønsteret, nemlig smitteverntiltakene som i både USA og Norge var en stor del av livene våre i nesten to år.

– Når du har masse folk som ikke har immunitet, så har ikke innvirkningen av sesong noe særlig å si. Det er frie tøyler. Viruset kan overvinne sesong-barrierer, sier epidemiolog og vitenskapssjef i eMed, Michael Mina, til Washington Post.

Se FHIs oversikt med fakta om smittsomme sykdommer her

– Gjør noe med immunforsvaret

Ketil Størdal er barnelege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor i barnesykdommer ved UiO. Han er ikke like bekymret som sine kolleger i USA.

– At barn kan ha flere virus samtidig, er noe vi visste lenge før pandemien. I en norsk studie fra 2010/11 tok vi prøver fra 400 spedbarn som var innlagt med luftveisinfeksjon/bronkiolitt. Av disse hadde seks av ti, to eller flere ulike virus i luftveiene, tre av ti hadde tre eller flere - en hadde sju ulike virus. Poenget her er at mange slike virus ikke gjør noen forskjell, det er noen «sinte» virus som bestemmer om man blir syk eller ikke. Noen virus finner vi også i små mengder, og mengden virus har kanskje mer å si enn om de finnes eller ikke, skriver Størdal i en e-post til Nettavisen.

– Ekspertene i USA mener at årsaken til at barna blir syke med flere virus samtidig, er at de har «null» immunitet etter to år med smitteverntiltak. Er det så enkelt, eller er bildet mer sammensatt enn som så, Størdal?

Det er riktig at en lang periode med smittevernstiltak gjør noe med immunforsvaret. Først og fremst at virus barn støter på tidlig i livet har vært lite i omløp i sesongen 2020/2021. Derfor treffer en del barn på virus senere enn det vi så før pandemien. RS-virus pleier å gjøre mange spedbarn syke hver vinter, 1-2000 innlagte er ganske vanlig. Vinteren 2020 forsvant dette viruset ganske brått, men kom tilbake på en helt uvanlig tid og med uvanlig mange syke noen uker høsten 2021.

– Litt det samme skjedde med influensaviruset, som også mange små barn blir syke av. Det var borte første vinter av pandemien, men kom tilbake sist vinter. Da fikk vi en topp i april i stedet for midt på vinteren. Heldigvis ble ikke denne toppen så høy som for RS-viruset, svarer professoren.

Blir ikke oppdaget

Størdal understreker at barn møter på mange virus, og mange av virusene går under radaren fordi barnet ikke blir sykt i det hele tatt, eller at barnet blir så lite sykt at det ikke blir tatt noen prøver.

– I en studie i Trondheim tok man prøver av barn i barnehager og sammenlignet med barn som var innlagt på sykehus. Noen virus var like vanlige hos friske barnehagebarn som hos de som var innlagt. Derfor er det ikke alltid mulig å si sikkert at et virus man finner i en prøve betyr så mye. Men noen virus er klart «sintere», forteller barnelegen med henvisning til RS-viruset og influensaviruset.

På hvordan utviklingen blir videre de neste månedene, sier Størdal følgende:

– Hva som skjer til vinteren, kan vi ikke si så mye sikkert om ennå. Det at RS-virus og influensa spredte seg sist høst/vinter, gjør nok at flere er beskyttet enn før forrige sesong.