Familien må ikke tømmes for oppgaver. Da vil den svekkes som institusjon.

Av

Vi har hørt politikere fra Høyre og KrF snakke om familien som samfunnets minste celle? Hva betyr det?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I skrivende stund befinner vi oss i adventstiden som den høytiden i året da de fleste av oss ønsker å være sammen med familien. Statistisk sentralbyrå (SSB) kan fortelle at flere og flere mennesker (ca. en million) lever i det vi kan kalle for en-persons familier (SSB kaller det for «aleneboende»).

Familien blir i sosiologien forstått som rammen rundt et individs primærsosialisering. I hvert fall sa sosiologer det før. Kan være at de fremdeles står for det synet, og at det er familien som har gjennomgått en forandring.

Tradisjonell forståelse

Uansett, i denne artikkelen bruker vi begrepet familie i tradisjonell forstand. I litteraturen defineres en tradisjonell familie som bestående av en mann, ei kvinne og en eller flere av deres biologiske barn, og/eller adopterte barn. En tradisjonell forståelse av familien finner vi igjen i de fleste kulturer, slik professor i antropologi, Jan Brøgger, skriver om.

Professor Jan Brøgger studerte familierelasjoner over hele verden, og fant ut at i alle kulturer han studerte, kretset livet om familien. Familien er kjernen i alle kulturer, og i menneskers liv, ser det ut til.

Edmund Burke

Edmund Burke: Den europeiske konservatismen stamfar Edmund Bruke var opptatt av familien, Kirken og jorden. Disse tre henger sammen, og utfyller hverandre, mente han. Her er vi inne på det dypt kristne i konservatismen som tankeretning. I Europa har den tradisjonelle familieoppfatningen dype kristne røtter.

Vi er i skrivende stund inne i adventstiden, ventetiden før Kristi fødsel. De store kirkene i verden, Den katolske og de ortodokse kirkene ser familien som et bilde av Den hellige familie – Maria, Josef og Jesus- barnet. Innenfor Kirken blir derfor ekteskapet som en bærebjelke i familien sett på som nærmest uoppløselig (med noen unntak). For blant annet å hjelpe familier, ble ulike velferdsordninger introdusert på slutten av 1800-tallet, og på begynnelsen av 1900-tallet. Dette kan sies å ha vært et felles vesteuropeisk utviklingstrekk.

Familierettede ordninger

De fleste velferdsordninger vi har, er også familierettede. Særlig ordninger som fødselspermisjon for både mor og far, barnetrygd, kontantstøtte m.m. Professor Jan Brøgger så kontantstøtten som kom i 1998, som et viktig ideologisk skille i å tilbakeføre myndighet over små barns oppvekst til familien. Familiene skulle få en finansiell mulighet til selv å avgjør om barna skulle ha en institusjonell barndom i barnehage, eller en barndom ivaretatt av foreldrene selv.

I forlengelsen av dette kan man godt anføre argumentasjonen til nå avdøde førsteamanuensis Christian Beck. Han la inn et sterkt forsvar for privatskoler og hjemmeundervisning, basert på det faktum at vi i Norge ikke har skoleplikt, men opplæringsplikt.

Funksjonstapping

Konservative politikere og akademikere ønsker å begrense hvor mange oppgaver det offentlige skal kunne overta fra familien. Det må gå en grense her, hvis ikke tømmes familien for oppgaver, og da er det familien som institusjon som svekkes. I neste omgang kan individet som sosial aktør blir svekket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken