Kronikere og personer med flere og sammensatte diagnoser blir taperne

Hos legen: Dersom fastlegene får refusjon for det han eller hun faktisk gjør, og ikke etter antall pasienter på lista, vil forhåpentligvis ordningen fungere bedre etter hensikten, skriver Kjos.

Hos legen: Dersom fastlegene får refusjon for det han eller hun faktisk gjør, og ikke etter antall pasienter på lista, vil forhåpentligvis ordningen fungere bedre etter hensikten, skriver Kjos.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fra vugge til grav har alle innbyggere ett eller annet forhold til sin fastlege. Enten det er til svangerskapsoppfølging, man har syke barn, blir syk selv eller det er som pårørende for syke foreldre. Fremskrittspartiet ønsker å forbedre fastlegeordningen ved blant annet at fastlegene skal få refusjon for det han eller hun faktisk gjør, og ikke etter antall pasienter på lista.

DEL

MeningerDagens ordning, hvor man kan ha inntil 2.500 pasienter på en liste, forteller at de mest lønnsomme pasientene for fastlegene er de som aldri eller svært sjelden benytter seg av ordningen. Taperne er kronikere og personer med flere og sammensatte diagnoser.

Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. Dette er nedfelt gjennom forskrift, og kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen. Blant annet skal de sørge for at det er tilstrekkelig antall leger som deltar i ordningen.

Stadig får jeg henvendelser om personer som får beskjed om at de enten har maks ti minutter, kun kan diskutere én diagnose per ti minutter eller at fastlegen ikke er tilgjengelig på grunn av kurs eller ferieavvikling. Andre henvendelser går på at de føler seg som svingdørspasienter, hvor de blir henvist videre til spesialister uten at de føler de er lyttet til, eller i enkelte tilfeller- ikke en gang undersøkt.

For personer som er avhengig av livsviktige medisiner/resepter, eller ved akutt behov for å snakke med fastlegen sin, byr dette på en rekke problemer. De ender opp ved å møte opp på legevakten, som systematisk spør om de er henvist fra fastlegen eller hvorvidt de har oppsøkt denne. Dette igjen fører til lange ventetider ved landets legevakter.

Der opererer de med fargekoder, hvor barn ofte blir prioritert, men også må vike dersom det kommer noe akutt som haster mer enn et fall eller mulig magevirus. Det er ikke sjelden jeg snakker med folk som sitter ved legevaktene i timevis med små barn, eller som pårørende med sine foreldre som har falt på isen og er kraftig forslått. Dersom vi ønsker færre køer ved legevakter, akuttmottak og sykehus, kan vi begynne nederst. Jeg sitter igjen med en følelse av at kommunene ikke prioriterer fastlegene og stiller krav til deres organisering?

Enten må de tilføre flere, eller stille krav til hvordan man organiserer dette på ny. Det at småbarnsfamilier må ta fri fra jobb for å sitte på legevakta i timevis, forteller oss at fastlegenes åpningstider bør vurderes. Når skolen eller barnehagen ringer og ber deg hente et sykt barn eller barnebarn, er det vanskelig for de fleste å få time hos fastlegen straks, og de havner i kø hos legevakten. Og venteballen ruller.

Dersom fastlegene får refusjon for det han eller hun faktisk gjør, og ikke etter antall pasienter på lista, vil forhåpentligvis ordningen fungere bedre etter hensikten. For pasientene. Det er dem det handler om.

Jeg mener vi må ta til orde for å forbedre og gjennomgå hele ordningen, og stille krav til at kommunene sørger for at innbyggerne opplever å få gode tjenester når de trenger det. Ingen går til fastlegen for moro skyld.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags