Nytt liv i gamle leker

«Da klokka klang, så fort vi sprang», heter det i en gammel barnesang. Også tidligere gjaldt det å komme fort ut i skolegården for å rekke mest mulig i friminuttet.
Av
Publisert

Det var liv og lyd, gjer­ne i form av sang. «Ty­ven, ty­ven» og «Bro bro bril­le» sang ele­ve­ne, mens de sto i ring og ut­før­te opp­ga­ve­ne som fulg­te med. El­ler kan­skje de her­met et­ter tan­te Mo­ni­ca, og vai­et med både fjø­ra og rum­pa.

– Alle kun­ne le­ke­ne, og alle som had­de lyst fikk være med.  In­gen spe­si­el­le fer­dig­he­ter krev­des, så le­ke­ne var ikke bare for de ster­kes­te, for­kla­rer Ves­le­møy Drewson.

Sang­lek og avan­ser­te balleker

Hun er opp­tatt av at vi må lære bort de gam­le san­ge­ne og le­ke­ne til da­gens barn.

– Vi tror det går i arv, men det skjer ikke au­to­ma­tisk. Det er ikke sånn at alle barn vet hva et hop­pe­tau er. Le­ke­ne må set­tes i gang av voks­ne, og det må være gøy. Da sprer det seg, og bar­na kan ak­ti­vi­se­re seg selv, sier hun.

PARADIS: 
Skolegruppa ved lokalhistorisk senter er med på å sørge for at gamle leker fra skolegården går i arv. Alle byens fjerdeklassinger får en innføring i hva man brukte friminuttene til før i tiden.
Klasse 5b ved Krokemoa skole var med på en annerledes skoledag på Pukkestad gård i fjor, og de viser at de ikke har glemt det de lærte den gangen. Her er  hopper Maria Svennungsen paradis i skolegården, mens andre fra klassen venter på tur.
Her er det «nier'n» som er tegnet opp. I tillegg finnes «flyver'n» i skolegården.
– Elevene hopper fortsatt paradis i skolegårdene rundt omkring, men de gjør det på sin måte. De følger ikke de samme reglene som vi gjorde. Vi brukte sten, den gjør de ikke alltid nå, men de er i bevegelse, sier Veslemøy  Drewsen.

PARADIS: Skolegruppa ved lokalhistorisk senter er med på å sørge for at gamle leker fra skolegården går i arv. Alle byens fjerdeklassinger får en innføring i hva man brukte friminuttene til før i tiden. Klasse 5b ved Krokemoa skole var med på en annerledes skoledag på Pukkestad gård i fjor, og de viser at de ikke har glemt det de lærte den gangen. Her er hopper Maria Svennungsen paradis i skolegården, mens andre fra klassen venter på tur. Her er det «nier'n» som er tegnet opp. I tillegg finnes «flyver'n» i skolegården. – Elevene hopper fortsatt paradis i skolegårdene rundt omkring, men de gjør det på sin måte. De følger ikke de samme reglene som vi gjorde. Vi brukte sten, den gjør de ikke alltid nå, men de er i bevegelse, sier Veslemøy Drewsen. Foto:

I sko­le­går­de­ne rundt om er det teg­net opp pa­ra­dis. De er i bruk, men ikke nød­ven­dig­vis på sam­me måte som før. Hoppe strikk og slen­ge bue er fort­satt po­pu­lært i pe­ri­oder, mens de gam­le ballekene som ak­ti­vi­ser­te sær­lig jen­te­ne tid­li­ge­re er imid­ler­tid nes­ten helt bor­te.

SANG I SKOLEGÅRDEN:
Mens sang- og ringleker var vanlig i skolegården tidligere, er det ikke så mange barn som kjenner til de gamle lekene lenger. Det er sjelden at man hører «Bro bro brille» og «Tyven, tyven» når man går forbi en skolegård, men helt borte er sanglekene ikke. 5b kan i alle fall synge «Vi har ei gammal tante» av full hals, og de vaier både på skjørtet og rumpa for å herme etter hen­ne. Lotte Graff Svanberg og Kasper Isaksen viser hvordan det ser ut når det er hatten som vaier.
Om man har lyst til å leke de gamle sanglekene, men ikke husker ordene, er det hjelp å få. På YouTube ligger en rekke av de gamle sangene. Det er bare å øve seg, og gå i gang!

SANG I SKOLEGÅRDEN: Mens sang- og ringleker var vanlig i skolegården tidligere, er det ikke så mange barn som kjenner til de gamle lekene lenger. Det er sjelden at man hører «Bro bro brille» og «Tyven, tyven» når man går forbi en skolegård, men helt borte er sanglekene ikke. 5b kan i alle fall synge «Vi har ei gammal tante» av full hals, og de vaier både på skjørtet og rumpa for å herme etter hen­ne. Lotte Graff Svanberg og Kasper Isaksen viser hvordan det ser ut når det er hatten som vaier. Om man har lyst til å leke de gamle sanglekene, men ikke husker ordene, er det hjelp å få. På YouTube ligger en rekke av de gamle sangene. Det er bare å øve seg, og gå i gang! Foto:

– Det er synd, for det var kom­pli­ser­te be­ve­gel­ser som øvet ko­or­di­na­sjon. Vi laget reg­le­ne van­ske­li­ge­re et­ter hvert som vi selv ble bed­re, sier Ves­le­møy.

– Ti-spill på bena, el­ler på vegg, gikk ut på å ut­fø­re til dels avan­ser­te triks i rek­ker. Jeg har prøvd det med ele­ver nå, men de har ikke tek­nik­ken inne len­ger, sier Ves­le­møy.

BOKSEN GÅR OG ANDRE GJEMMELEKER:
En variant av gjemmeleker er «boksen går». Her teller Martine Ovesen Flaatten til et avtalt tall, mens de andre gjemmer seg. Hun som teller skal finne de andre, og løpe til boksen og si navnet til den hun har funnet. Om den hun har funnet kommer til boksen først, roper han «boksen går», og alle som er fanget går fri. Det betyr at det er lurt å gjemme seg nær boksen, for å ha kort vei å løpe. Leken er slutt når alle er fanget. Denne leken kan fint lekes av voksne og barn i fellesskap. Og har man ingen boks, kan man heller leke vanlig gjemsel, eller «Gi et lite vink», der man vinker til han som er fanget for å frigjøre ham.

BOKSEN GÅR OG ANDRE GJEMMELEKER: En variant av gjemmeleker er «boksen går». Her teller Martine Ovesen Flaatten til et avtalt tall, mens de andre gjemmer seg. Hun som teller skal finne de andre, og løpe til boksen og si navnet til den hun har funnet. Om den hun har funnet kommer til boksen først, roper han «boksen går», og alle som er fanget går fri. Det betyr at det er lurt å gjemme seg nær boksen, for å ha kort vei å løpe. Leken er slutt når alle er fanget. Denne leken kan fint lekes av voksne og barn i fellesskap. Og har man ingen boks, kan man heller leke vanlig gjemsel, eller «Gi et lite vink», der man vinker til han som er fanget for å frigjøre ham.

Kan­skje kan le­ke­ne gjen­opp­stå? Det kre­ves tross alt ikke mer enn en ball og en bes­te­mor som kan lære det bort.

Læ­rer bort gam­le ute­le­ker

Hvert år in­vi­te­rer San­de­fjord Lo­kal­his­to­ris­ke sen­ter, i sam­ar­beid med Den kul­tu­rel­le sko­le­sek­ken, alle by­ens fjer­de­klas­sin­ger til en an­ner­le­des sko­le­dag.

– Vi øns­ker å gi ele­ve­ne en li­ten opp­le­vel­se av hvor­dan sko­le­gan­gen var på 1950-tal­let, og ele­ve­ne får blant an­net for­sø­ke seg på skjønn­skrift med blekk, sier Dag Virik, le­der i sko­le­grup­pa ved sen­te­ret.

SLENGBUE OG HOPPETAU: 
At det ikke er lett å hoppe inn i bua uten å stoppe tauet, kan i alle fall elevene i 5b skrive under på. Flere måtte ha mange forsøk før de fikk det til.
– Hopp inn fra sida, ropte de pensjonerte ekspertene fra sidelinja, uten at noen av dem tok sjansen på å vise hva de mente i praksis.
En som behersket kunsten, er Mari Forberg Wallumrød viser at hun behersker den gamle kunsten. Med litt trening gikk det bedre for de andre også, men i nærheten av den avanserte hoppingen før i tiden, med blant annet flere hoppere i samme bue, var de ikke.

SLENGBUE OG HOPPETAU: At det ikke er lett å hoppe inn i bua uten å stoppe tauet, kan i alle fall elevene i 5b skrive under på. Flere måtte ha mange forsøk før de fikk det til. – Hopp inn fra sida, ropte de pensjonerte ekspertene fra sidelinja, uten at noen av dem tok sjansen på å vise hva de mente i praksis. En som behersket kunsten, er Mari Forberg Wallumrød viser at hun behersker den gamle kunsten. Med litt trening gikk det bedre for de andre også, men i nærheten av den avanserte hoppingen før i tiden, med blant annet flere hoppere i samme bue, var de ikke.

Å for­mid­le hva bar­na gjor­de i fri­mi­nut­te­ne og på fri­ti­den den gan­gen, hø­rer også med.

– Le­ke­ne vi læ­rer bort, kan le­kes også i dag. De kre­ver lite ut­styr, for vi had­de jo ikke spe­si­elt mye ut­styr, sier Dag.

«Flin­ke pi­ker  – ras­ke gut­ter», he­ter opp­leg­get, for den gan­gen var ak­ti­vi­te­te­ne tem­me­lig kjønns­del­te. Slik er det ikke i dag, både jen­ter og gut­ter del­tar iv­rig i sang­le­ke­ne og ballekene de får inn­blikk i.

Sandefjord Lokalhistoriske senter har lagt ut regler for flere gamle leker på sine hjemmesider.

SLÅBALL, DØDBALL OG KANONBALL:
Balleker har alltid vært populære i skolegården, både i friminuttene og gymtimene. Her er Edvart Holtermann-Ellingsen opphøy når Dag Virik viser at han fortsatt kan slå ball.
– Jeg likte all lek med ball. Det var jeg god til, sier Dag. Nå har ballfølelsen rustet litt, så han er fornøyd med å treffe ballen på andre forsøk.
Man kan riktig nok ikke slå ball i gata lenger, til det er det for mye trafikk, men både slåball, dødball og kanonball er lagleker som fortsatt lever. Morsomt er det også, og det går fint an å samle store og små til felles ballek et sted det er trygt for biler en helt vanlig lørdag.

SLÅBALL, DØDBALL OG KANONBALL: Balleker har alltid vært populære i skolegården, både i friminuttene og gymtimene. Her er Edvart Holtermann-Ellingsen opphøy når Dag Virik viser at han fortsatt kan slå ball. – Jeg likte all lek med ball. Det var jeg god til, sier Dag. Nå har ballfølelsen rustet litt, så han er fornøyd med å treffe ballen på andre forsøk. Man kan riktig nok ikke slå ball i gata lenger, til det er det for mye trafikk, men både slåball, dødball og kanonball er lagleker som fortsatt lever. Morsomt er det også, og det går fint an å samle store og små til felles ballek et sted det er trygt for biler en helt vanlig lørdag.

Dag Virik voks­te opp ved kan­ten av Hjert­nes­sko­gen, og for­tel­ler om om­fat­tende hyt­te­byg­ging, og om sta­di­ge kam­per mel­lom cow­boy­er og in­dia­ne­re. Le­ken var fri og uor­ga­ni­sert, bar­na fikk være i fred i sine ak­ti­vi­te­ter, uten inn­blan­ding fra voks­ne. Alle had­de kniv, den ble flit­tig brukt til spik­king og til å kappe land, en lek som nok vil få da­gens små­barns­for­eld­re til å grøs­se.

– Alle var med når vi slo ball i gata. Bi­ler var ikke noe pro­blem. Den enes­te hind­rin­ger var da­mer som ble sin­te når bal­len hav­net i ha­gen de­res. Det er ikke like lett nå. Skal man slå ball må man nes­ten til en sko­le­gård, sier Dag.

Selv lik­te han balleker godt, som slå­ball og fot­ball, men han syn­tes også det var gøy med jen­te­nes balleker.  Vippe pinne, kaste på strek og kniks er and­re le­ker han og de and­re ild­sje­le­ne på lo­kal­his­to­risk gjør sitt for å for­mid­le til et­ter­ti­den.

SE VIDEO:

    Et sikkert vårtegn blant unge gutter for 50-60 år siden år siden var å kaste på strek med femøringer. Femøringene har Osvald Rydjord i kilovis og når linerla kom om våren, var det tid for å kaste med femøringer på strek.

    Artikkeltags