Gå til sidens hovedinnhold

Nytt liv i gamle leker

«Da klokka klang, så fort vi sprang», heter det i en gammel barnesang. Også tidligere gjaldt det å komme fort ut i skolegården for å rekke mest mulig i friminuttet.

Artikkelen er over 5 år gammel

Det var liv og lyd, gjer­ne i form av sang. «Ty­ven, ty­ven» og «Bro bro bril­le» sang ele­ve­ne, mens de sto i ring og ut­før­te opp­ga­ve­ne som fulg­te med. El­ler kan­skje de her­met et­ter tan­te Mo­ni­ca, og vai­et med både fjø­ra og rum­pa.

– Alle kun­ne le­ke­ne, og alle som had­de lyst fikk være med.  In­gen spe­si­el­le fer­dig­he­ter krev­des, så le­ke­ne var ikke bare for de ster­kes­te, for­kla­rer Ves­le­møy Drewson.

Sang­lek og avan­ser­te balleker

Hun er opp­tatt av at vi må lære bort de gam­le san­ge­ne og le­ke­ne til da­gens barn.

– Vi tror det går i arv, men det skjer ikke au­to­ma­tisk. Det er ikke sånn at alle barn vet hva et hop­pe­tau er. Le­ke­ne må set­tes i gang av voks­ne, og det må være gøy. Da sprer det seg, og bar­na kan ak­ti­vi­se­re seg selv, sier hun.

I sko­le­går­de­ne rundt om er det teg­net opp pa­ra­dis. De er i bruk, men ikke nød­ven­dig­vis på sam­me måte som før. Hoppe strikk og slen­ge bue er fort­satt po­pu­lært i pe­ri­oder, mens de gam­le ballekene som ak­ti­vi­ser­te sær­lig jen­te­ne tid­li­ge­re er imid­ler­tid nes­ten helt bor­te.

– Det er synd, for det var kom­pli­ser­te be­ve­gel­ser som øvet ko­or­di­na­sjon. Vi laget reg­le­ne van­ske­li­ge­re et­ter hvert som vi selv ble bed­re, sier Ves­le­møy.

– Ti-spill på bena, el­ler på vegg, gikk ut på å ut­fø­re til dels avan­ser­te triks i rek­ker. Jeg har prøvd det med ele­ver nå, men de har ikke tek­nik­ken inne len­ger, sier Ves­le­møy.

Kan­skje kan le­ke­ne gjen­opp­stå? Det kre­ves tross alt ikke mer enn en ball og en bes­te­mor som kan lære det bort.

Læ­rer bort gam­le ute­le­ker

Hvert år in­vi­te­rer San­de­fjord Lo­kal­his­to­ris­ke sen­ter, i sam­ar­beid med Den kul­tu­rel­le sko­le­sek­ken, alle by­ens fjer­de­klas­sin­ger til en an­ner­le­des sko­le­dag.

– Vi øns­ker å gi ele­ve­ne en li­ten opp­le­vel­se av hvor­dan sko­le­gan­gen var på 1950-tal­let, og ele­ve­ne får blant an­net for­sø­ke seg på skjønn­skrift med blekk, sier Dag Virik, le­der i sko­le­grup­pa ved sen­te­ret.

Å for­mid­le hva bar­na gjor­de i fri­mi­nut­te­ne og på fri­ti­den den gan­gen, hø­rer også med.

– Le­ke­ne vi læ­rer bort, kan le­kes også i dag. De kre­ver lite ut­styr, for vi had­de jo ikke spe­si­elt mye ut­styr, sier Dag.

«Flin­ke pi­ker  – ras­ke gut­ter», he­ter opp­leg­get, for den gan­gen var ak­ti­vi­te­te­ne tem­me­lig kjønns­del­te. Slik er det ikke i dag, både jen­ter og gut­ter del­tar iv­rig i sang­le­ke­ne og ballekene de får inn­blikk i.

Sandefjord Lokalhistoriske senter har lagt ut regler for flere gamle leker på sine hjemmesider.

Dag Virik voks­te opp ved kan­ten av Hjert­nes­sko­gen, og for­tel­ler om om­fat­tende hyt­te­byg­ging, og om sta­di­ge kam­per mel­lom cow­boy­er og in­dia­ne­re. Le­ken var fri og uor­ga­ni­sert, bar­na fikk være i fred i sine ak­ti­vi­te­ter, uten inn­blan­ding fra voks­ne. Alle had­de kniv, den ble flit­tig brukt til spik­king og til å kappe land, en lek som nok vil få da­gens små­barns­for­eld­re til å grøs­se.

– Alle var med når vi slo ball i gata. Bi­ler var ikke noe pro­blem. Den enes­te hind­rin­ger var da­mer som ble sin­te når bal­len hav­net i ha­gen de­res. Det er ikke like lett nå. Skal man slå ball må man nes­ten til en sko­le­gård, sier Dag.

Selv lik­te han balleker godt, som slå­ball og fot­ball, men han syn­tes også det var gøy med jen­te­nes balleker.  Vippe pinne, kaste på strek og kniks er and­re le­ker han og de and­re ild­sje­le­ne på lo­kal­his­to­risk gjør sitt for å for­mid­le til et­ter­ti­den.

Et sikkert vårtegn blant unge gutter for 50-60 år siden år siden var å kaste på strek med femøringer. Femøringene har Osvald Rydjord i kilovis og når linerla kom om våren, var det tid for å kaste med femøringer på strek.

SE VIDEO:

Kommentarer til denne saken